Arbeidstakers rettigheter ved frivillig militærtjeneste

Forsvaret har de senere år etablert nye tjenestemønstre, deriblant militærtjeneste som er basert på frivillighet. Det kan være utfordrende for arbeidsgiver å ta stilling til rettigheter ved slik frivillig tjeneste.

Arbeidsmiljøloven § 12-12 beskriver rettighetene arbeidstaker har til permisjon i forbindelse med militærtjeneste og annen vernetjeneste.

Retten til permisjon
Loven burde i utgangspunktet være grei å forholde seg til for arbeidsgiver, men tvilstilfeller oppstår. I 2014 ble en sak bragt inn for tvisteløsningsnemnda der en arbeidstaker i offentlig virksomhet søkte permisjon i forbindelse med frivillig deltakelse i Heimevernets innsatsstyrker.
Tjenesten hadde et omfang på tretti dager per år fordelt på flere samlinger, og innebar at den frivillige stilte seg til rådighet for tjeneste ut over det årlige antall dager som var fastsatt av Stortinget. For året 2015 er antallet satt til 6 dager for menige, og 9 dager for befal. Arbeidsgiver valgte å avslå søknaden om permisjon, med den begrunnelse at den frivillige tjenesten var så omfattende at den måtte betegnes som et ulovlig bierverv som ville komme i konflikt med jobben hos hovedarbeidsgiver.
Tvisteløsningsnemnda konkluderte med at det i arbeidsmiljøloven § 12-12 ikke var angitt noen forbehold eller vilkår for omfanget av en slik tjeneste. Den kunne derfor ikke se at arbeidsgiver hadde rett til å nekte permisjon, og ga den ansatte medhold.

Arbeidsmiljøloven er tydelig på at retten til permisjon gjelder både for pliktig og frivillig tjeneste. Hovedregelen er derfor at permisjon skal innvilges for alle typer militærtjeneste, enten det dreier seg om førstegangstjeneste, repetisjonstrening, utdannelse/kurs, eller annen frivillig tjeneste ut over det som er hjemlet i vernepliktsloven eller heimevernsloven. Det samme gjelder for annen type vernetjeneste, som øvelser eller kurs i regi av Sivilforsvaret og politireserven. Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner med varighet på inntil 24 måneder hjemler også rett til permisjon, men forutsetter at arbeidstaker varsler arbeidsgiver snares mulig etter at slik avtale er inngått.

Rettigheter til lønn
Rettigheter den ansatte har til lønn ved militærtjeneste, reguleres i Hovedtariffavtalen (HTA). Private virksomheter kan med andre ord ha egne avtaler på dette området, men mange velger å følge prinsippene i HTA. De virksomhetene som følger Hovedtariffavtalen forholder seg til HTA § 9 «Lønn under avtjening av verneplikt». Tvil rundt tolkningen av paragrafen forekommer, og en ser også her at uklarheten ofte er knyttet til temaet «frivillig tjeneste». På bakgrunn av flere henvendelser har Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) valgt å presisere forståelsen av HTA § 9, og skriver følgende på sine nettsider:
«Ut fra tariffbestemmelsens ordlyd, herunder overskriftene, gir § 9 derfor ikke rett til permisjon med lønn ved frivillig kontraktspliktig tjeneste i Heimevernet/Forsvaret.»
Hovedregelen etter HTA § 9 er at rett til lønn kun innvilges når tjenesten er pliktig og pålagt ved lov. Før arbeidsgiver tar stilling til retten til lønn, må en altså få bekreftet om tjenesten er pliktig, eller om hele eller eventuelt deler av den kan defineres som frivillig. Er det uklart, kan det være et smart trekk å ta kontakt med aktuell militær myndighet for nærmere avklaring.

Verneplikt for kvinner
Stortinget har nylig vedtatt allmenn verneplikt også for kvinner. Ordningen trer i kraft i 2016, og fram til da er verneplikt for kvinner basert på frivillighet. Det er viktig å presisere at kvinner som frivillig verver seg til militær førstegangstjeneste gis de samme rettighetene til lønn etter HTA § 9 som menn har når de avtjener pliktig tjeneste. 

Artikkelen er også publisert i bladet Personal og Ledelse