Bierverv

I utgangspunktet er det opp til arbeidstaker å bestemme hva fritiden – den arbeidsfrie perioden – skal brukes til, enten det gjelder personlige gjøremål som fritidsaktiviteter, frivillig arbeid eller arbeid for annen arbeidsgiver.

Publisert i bladet Personal og Ledelse
 
Samtidig er arbeidstaker, gjennom arbeidsavtalen og eventuelle reglement og ordensregler, forpliktet til å møte opplagt på jobb og utføre de arbeidsoppgavene han er satt til å gjøre på en tilfredsstillende måte.

Lojalitetsplikt
Arbeidstaker skal opptre lojalt i arbeidsforholdet. Blant annet innebærer det at bierverv ikke må føre til en slik belastning at man ikke kan oppfylle arbeidsavtalen. Derfor vil det være en generell begrensning på hva arbeidstaker kan gjøre på fritiden.

 
Fra rettspraksis finnes det uttalelser om at den enkelte arbeidstaker normalt har full rådighet over sin fritid, også når det gjelder å påta seg ekstrajobber og bistillinger. Men fritidsarbeidet må ikke føre til en så hard belastning på arbeidskraften at det går ut over det ordinære arbeidet (Rt. 1959 s. 900).
 
Brudd på lojalitetsplikten
I de fleste tilfeller er det uproblematisk at arbeidstaker ufører arbeid på fritiden. Opplever arbeidsgiver at arbeidstaker som har bierverv møter uopplagt på jobb, at arbeidstaker ofte ber om fri, har mye fravær eller lignende, kan det være grunn til å reagere. Hva kan arbeidsgiver gjøre i slike tilfeller?
 
Det finnes ingen generell lov- eller forskriftsbestemmelse rettet mot arbeidstakers bierverv som arbeidsgiver kan vise til. Foreligger det brudd på lojalitetsplikten som følge av biervervet, kan det resultere i en muntlig eller skriftlig advarsel eller en oppsigelse/avskjed.
 
Hvis et fritidsarbeid forhindrer arbeidstaker i å jobbe overtid hos hovedarbeidsgiver, vil det være et brudd på arbeidsavtalen som gir hovedarbeidsgiver rett til å kreve at arbeidet opphører.   
 
Meldeplikt – opplysningsplikt
Arbeidsgiver er kanskje ikke kjent med biervervet eller omfanget av det. Kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å melde fra om biervervet eller opplyse om omfang? 
Noen generell meldeplikt eller opplysningsplikt følger ikke av lov eller forskrift. Det er også antatt at en virksomhet ikke kan pålegge sine arbeidstakere en generell meldeplikt uten å ha et hjemmelsgrunnlag (St.meld. nr. 11 (2000-2001). Et slikt grunnlag kan for eksempel være en særlov for en bestemt yrkesgruppe eller et avtalefestet forbud mot bierverv. Arbeidsavtalen kan også være grunnlag for at arbeidstaker har en kontraktsrettslig forpliktelse til å melde fra om eller gi opplysninger om sitt bierverv.
 
Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å gi opplysninger om bierverv når det er saklige grunner for det. Kravet om saklig grunn vil her være en rettesnor for i hvilke tilfeller arbeidsgiver, med grunnlag i styringsretten, kan gi et slikt pålegg til arbeidstaker i et konkret tilfelle.
 
Driver arbeidstaker med omfattende arbeidsvirksomhet på fritiden, er det naturlig og rimelig at arbeidstaker utviser lojalitet overfor hovedarbeidsgiver og på eget initiativ informerer om det.  
 
Interne retningslinjer
Virksomheter kan være tjent med å ha interne retningslinjer som setter rammer for bierverv.
 
For eksempel kan det sies noe om at arbeidsgiver ønsker informasjon om eventuelt bierverv og at det generelt gjelder et forbud mot å ha biarbeid som virker inn på arbeidsinnsatsen på en negativ måte. Slike retningslinjer kan nedfelles i en personalhåndbok eller lignende.
 
For statlig virksomhet er det utarbeidet ”Retningslinjer for statsansattes rett til ekstraerverv”, hvor det blant annet fremgår at arbeidstaker ikke kan ta ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet på sin fritid som ”hemmer eller sinker det ordinære arbeid, med mindre foresatte tjenestemyndighet har samtykket, se hovedtariffavtalen punkt 1.1.4” (punkt 3).
 
Tydelighet og åpenhet om bierverv vil begge parter i arbeidsforholdet være tjent med.