Tema

Ferieloven – begreper

Relaterte emner

Arbeidstakere

I utgangspunktet regnes enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste som arbeidstaker.
Hvorvidt en person er arbeidstaker eller ikke må avgjøres etter en helhetsvurdering, hvor utgangspunktet er avtalen mellom partene. Det er realitetene i avtalen som legges til grunn. Det er altså ikke avgjørende at det står i avtalen at den ene skal ansettes som arbeidstaker hos den andre, hvis vedkommende i realiteten ikke er ansatt på en slik måte.

I tillegg til vilkårene som er innarbeidet i avtalen mellom partene må en se på hvordan partene i praksis har innrettet seg. Rettspraksis har lagt til grunn momenter som taler for eller mot om en person er å regne som arbeidstaker. I tillegg er det avklart at visse typer stillinger kommer inn under arbeidstakerbegrepet.
 

Momenter i grensedragningen

  • Personlig arbeidskraft må stilles til rådighet
Ett moment er om den ene parten selv personlig må utføre de arbeidsoppgavene han er satt til å utføre, eller om han har rett til å engasjere andre til å utføre oppgavene for egen regning. Har han ikke personlig arbeidsplikt, taler det mot et arbeidstakerforhold.

 

  • Arbeidsgivers instruksjonsrett
Hvor fritt man står til å utføre arbeidet vil ha betydning for om man anses som arbeidstaker eller ikke. Det  avgjørende her er i hvilken grad den ene parten har rett til å instruere den andre om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og hvordan. Det har også betydning om den ene parten kan bestemme hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres av hvem.
 
Jo større instruksjonsrett den ene parten har overfor den andre, jo mer taler det for at forholdet må regnes som et arbeidstakerforhold.

 

  • Risikoen for resultatet
Har den som vil ha arbeidet utført også risikoen for det utad, taler det for et arbeidstakerforhold.

 

  • Hvem som holder arbeidsrom, maskiner og redskaper har betydning
Når vedkommende må bruke egne arbeidslokaler, egne maskiner, egne arbeidsredskaper eller andre egne ting som er nødvendige for å utføre arbeidet, taler det mot at det dreier seg om et arbeidstakerforhold.

 

  • Hvor utføres arbeidet?
Hvis den ene parten utfører arbeidet i virksomhetens lokaler, kan det trekke i retning av at vedkommende må anses som arbeidstaker.
 
Utfører han arbeidet i egne lokaler trekker det i retning av at det ikke er et arbeidstakerforhold.

 

  • Arbeidets omfang
Hvor stort omfanget av arbeidet er kan ha betydning for om det er et arbeidstakerforhold eller ikke. Kan de aktuelle arbeidsoppgaver gjøres ferdig på få timer taler det for at arbeidsforholdet ikke kan anses som et arbeidstakerforhold.
Jo større omfang det er på de arbeidsoppgavene som skal utføres, jo mer taler det for at det er et arbeidstakerforhold.

 

  • Plikten til å yte vederlag
Hvordan arbeidsvederlaget blir betalt sier mye om hva slags arbeidsforhold det er tale om.
Betales det vederlag for timen, uka, måneden eller året, trekker det i retning av et arbeidstakerforhold.
Motsatt hvis det er avtalt at det skal betales for ferdig produkt.

 

  • Hvordan partene har innrettet seg overfor offentlige myndigheter
Hvordan partene har innrettet seg overfor offentlige myndigheter med hensyn til arbeidsforholdet har stor betydning for om det er et arbeidstakerforhold.
Trekker den ene parten skatt og betaler arbeidsgiveravgift, er det et ganske sterkt argument for at det er snakk om et arbeidstakerforhold.
 
Årsaken til at det legges stor vekt på hvordan partene har innrettet seg overfor det offentlige er at det gir en god pekepinn på hvordan partene selv har oppfattet forholdet dem imellom.

 

  • Avtalt oppsigelsestidspunkt
Hvis partene har avtalt seg imellom at det skal gjelde oppsigelsesfrister i arbeidsforholdet, er det et moment som trekker i retning av et arbeidstakerforhold.