Hvilke tiltak bør vi sette inn mot koronaviruset?

Mens koronaviruset som forårsaker sykdommen Covid-19 sprer seg, minner Arbeidstilsynet om at arbeidsgiver må risikovurdere smittefaren. Det er spesielt viktig i virksomheter med stor kontaktflate, og i helse- og omsorgstjenesten.

Hvor utsatte er våre ansatte, kunder og samarbeidspartnere for å bli smittet eller spre smitten videre, og hva vet vi om mulige tiltak som kan redusere risikoen? Å kartlegge og vurdere risiko, planlegge og iverksette tiltak er viktige elementer i det HMS-arbeidet alle virksomheter er pålagt å jobbe med, jevnlig og systematisk. Det gjelder også når et nytt, potensielt dødelig virus oppstår og sprer seg på verdensbasis. Kartlegging og risikovurdering skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, og skal dokumenteres.

Hva anbefaler helsemyndighetene?
Forskrift om utførelse av arbeid § 6-1 inneholder bestemmelser om arbeidsgivers ansvar for å vurdere smitterisiko og annen helsefare når arbeidstaker kan bli utsatt for biologiske faktorer. Slik risikovurdering skal ifølge bestemmelsen blant annet baseres på anbefalinger fra ansvarlige myndigheter. Arbeidstilsynet vurderer det nye koronaviruset som smitterisikogruppe 3, ut fra at viruset normalt ikke smitter gjennom luften.
Folkehelseinstituttet publiserer fakta om viruset, gir råd, og anbefaler tiltak. Slike tiltak handler i stor grad om å redusere eksponeringen, slik at antall smittede blir så lavt som mulig. Når noen først er smittet, er tilgjengelige tiltak for å behandle sykdommen begrenset. Arbeidstilsynet har ytterligere informasjon om risikovurdering og tiltak på sine sider. 

Reisevirksomhet og stor kontaktflate
Er det forhold på vår arbeidsplass som gjør oss spesielt utsatt?
Arbeidstilsynet viser til de spesielle utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, og for virksomheter som har stor kontakt med kunder og andre.
Noen arbeidsplasser har ansatte som reiser mye, også internasjonalt. Arbeidstilsynet peker spesielt på at risikovurderingen bør inkludere jobbreiser. 

Virus i åpent landskap
Virus smitter normalt som dråpesmitte når vi nyser eller hoster, og som kontaktsmitte, både direkte mellom mennesker, og mer indirekte via inventar og andre gjenstander.
Ofte er det ikke så mye som kan gjøres for å unngå slik smitte. Men Folkehelseinstituttet nevner god hostehygiene og god håndhygiene som viktige tiltak. Å hoste eller nyse i et papirlommetørkle som går rett i søpla kan spare kolleger for dråpesmitte og kontaktsmitte. Er det en god investering å minne ansatte om gode, gamle forholdsregler eller å kjøpe inn papirlommetørkler? 
Flere undersøkelser, sist en studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, viser at åpne kontorlandskap kan gi økt sykefravær, uten at forskerne ennå helt kan fastslå hvorfor. Vil et åpent kontorlandskap bidra til at smittedråpene spres raskere, og hvilke tiltak kan i tilfelle redusere risikoen?

Noen som bør skjermes spesielt?
Er det ansatte som bør skjermes spesielt hvis risikoen tilsier det? Eldre over 65 år og personer med underliggende kronisk sykdom har generelt større risiko enn andre for å utvikle alvorligere sykdom ved virussmitte. Også gravide kan ha økt risiko, noe som tilsier at arbeidsgiver bør være føre var.

 

Eksempler på risikofaktorer

  • Arbeidstakere i risikogrupper, se Folkehelseinstituttets oversikt
  • Nærkontakt med kolleger eller kunder/publikum (mindre enn 2 meter)
  • Manglende tilgang til håndvask med såpe eller spritbaserte hånddesinfeksjonsmidler
  • Manglende tilgang til nødvendig smittevernutstyr, som hansker, P3-masker, visir/tette vernebriller
  • Manglende opplæring for de ansatte
  • Reisevirksomhet