Tema

Lønnens størrelse

Relaterte emner

Tidlønnssystemer

De vanligste lønnssystemene er de såkalte tid-lønnssystemene. Det er lønnssystemer som ikke er avhengig av et visst arbeidsresultat. I stedet får arbeidstaker betalt etter den tiden han tilbringer på arbeid. Det vil si lønn per time, uke måned eller år.
 
For at lønnsplikt skal inntre er det tilstrekkelig at arbeidstaker har stilt sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver i den tiden som er avtalt.

Det som ellers karakteriserer slike systemer, er at arbeidsvurdering i en eller annen form plasserer jobbene i grupper med hver sin tidlønn. For den enkelte arbeidstaker kan det være anledning til å kvalifisere seg for arbeid i en høyere gruppe og dermed få økt tidlønn.

Slike lønnssystemer vil ofte være avtalt gjennom tariffavtale.

De ulike lønnssystemene
I tariffavtaler hvor det er avtalt tid-lønnssystemer er det vanlig å skille mellom ulike beregningsmåter for lønnen. En snakker om minstelønnssatser, normallønnssatser og maksimallønnssatser.

At partene gjennom tariffavtale har avtalt minstelønnssatser som vil bli gjeldende, betyr at det ikke er adgang til å betale lavere lønn til den enkelte arbeidstaker enn det satsene tilsier. Intensjonen at arbeidstaker skal gis mulighet for høyere lønn enn minstelønnssatsene.
Lønn ut over minstelønnssatsene oppnås oftest etter nærmere vurderinger eller når visse betingelser som på forhånd er avtalt gjennom forhandlinger med de tillitsvalgte i virksomheten er oppfylt.

Å lønne alle arbeidstakerne etter minstelønnssatsene kan være tariffbrudd. Det kan det også være om virksomheten gir så små tillegg til minstelønnssatsene at de i praksis blir uten betydning.

Er det gjennom tariffavtale avtalt normallønnssatser, skal arbeidstakerne lønnes etter disse satsene. Det er altså ikke adgang til å betale ut verken høyere eller lavere lønn.

I visse tilfeller kan det være åpnet for spesielle lønnstillegg i tillegg til normallønnssatsene gjennom tariffavtale, ved uttrykkelig avtale, eller forutsetningsvis.