Rett til foreldrepenger ved medmorskap og bruk av surrogatmor

Hovedregelen er at foreldrepenger kan ytes til barnets mor eller far ved fødsel, og ved adopsjon av barn under 15 år. Det er et krav at foreldrene er juridisk mor eller far til barnet. Vi ser nærmere på retten til foreldrepenger som medmor, og reglene ved bruk av surrogatmor. 

Det er den kvinnen som har født barnet, som regnes som mor til barnet. Det følger av barneloven § 2. Som far regnes den mannen mor er gift med ved fødselen, ifølge barneloven § 3. Når mor ikke er gift, kan far vedgå farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født. 

Tilsvarende rettigheter gis ved

  • medmorskap
  • tidlig stebarnsadopsjon
  • personer som overtar foreldreansvaret etter barneloven

Samboer som ikke er barnets mor eller far har ikke rett til foreldrepenger. Det har heller ikke besteforeldre og andre. 
 
Medmorskap
Lesbiske kvinner som er gift / registrerte partnere / samboere har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Mors ektefelle/partner/samboer kan på nærmere vilkår søke om å bli medmor til barnet. Vedtak om medmorskap fattes av folkeregistermyndigheten, og innebærer at barnet sikres to juridiske foreldre. Vedtak kan fattes før barnet er født.
 
Medmorskap er regulert i barneloven, som bestemmer at regler i lov eller forskrift som gjelder for far, også omfatter en medmor. Det betyr at reglene i folketrygdloven kapittel 14 om foreldrepenger til far gjelder tilsvarende for medmor. En medmor får altså lik rett til foreldrepenger og samme plikt til å ta ut fedrekvote som en far.

Skal medmor kunne innvilges foreldrepenger og fedrekvoteuker, må folkeregistermyndigheten ha fattet vedtak om medmorskap. Medmorskapet fastsettes før, eller mens stønadsperioden for foreldrepenger fortsatt løper.

Er ikke vilkårene for å fastsette medmorskap oppfylt, vil rett til foreldrepenger eventuelt kunne foreligge på bakgrunn av stebarnsadopsjon.
 
Fødsel ved surrogatmor
Som nevnt ovenfor er det den kvinnen som har født barnet, som skal regnes som mor til barnet. Departementet legger derfor til grunn at det etter norsk rett er surrogatmoren som anses som barnets juridiske mor, selv om navnet på en kvinne eller mann som er bosatt i Norge framgår av barnets fødselsattest. Norsk rett anerkjenner ingen annen form for overføring av morskap enn adopsjon. En kvinne kan derfor ikke motta foreldrepenger når en annen kvinne har født barnet, selv om de har avtalt at barnet skal overføres til førstnevnte.
 
Surrogatmødre i utlandet
Når par som er bosatt i Norge inngår avtaler med surrogatmødre i utlandet, vil mannen kunne være biologisk far til barnet og juridisk far etter barnets fødselslands rett. Det samme gjelder for enslige menn bosatt i Norge. Farskapet må da anerkjennes etter barneloven § 85 for å kunne legges til grunn som gyldig her i landet.

Fars ektefelle / registrerte partner
Fars ektefelle eller registrerte partner kan søke om stebarnsadopsjon for å få det juridiske foreldreskapet overført. For å kunne innvilge foreldrepenger ved tidlig stebarnsadopsjon må det foreligge vedtak om adopsjon etter adopsjonsloven, og adopsjonen må gjennomføres mens stønadsperioden for foreldrepenger fortsatt løper. Adoptivforelderen vil da få rett til å ta ut fedrekvote, og mulighet til å dele stønadsperioden med den biologiske forelderen. Det er likevel ikke plikt til å ta ut fedrekvote.
 
Vilkår for adopsjon og hvem som kan adoptere følger av adopsjonsloven. NAV må derfor få en bekreftelse på at det er fattet et vedtak etter adopsjonsloven, og på tidspunktet for adopsjonen.

Artikkelen er også publisert i bladet Personal og Ledelse.