Tema

Sykdom

Relaterte emner

Beregning av uføretrygd

Når størrelsen på uføretrygden beregnes skal det tas utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt fra de 3 beste av de 5 siste årene før uføretidspunktet. Inntekt over 6 G tas ikke med i beregningen. Beløpet blir kalt for gjennomsnittlig inntekt.
 
Uføretrygden utgjør 66 % av gjennomsnittlig inntekt. Manglende trygdetid (mindre enn 40 år) og fastsatt uføregrad (andel mindre enn 100 %) blir trukket fra beløpet.

Beløpet en sitter igjen med blir kalt for utbetalt uføretrygd før skatt. Uføretrygden skattlegges deretter som lønnsinntekt.

Den som får uføretrygd er sikret en minsteytelse, når det gir høyere utbetaling enn vedkommende selv har tjent opp i uføretrygd.

  • Hvis du bor sammen med ektefelle, partner eller samboer, er du sikret en årlig uføretrygd på 2,33 G før skatt.
  • Er du enslig, vil den årlige ytelsen være på 2,48 G før skatt.

Skyldes uføretrygden yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder egne regler. Det gjelder også egne regler for unge uføre.

Ny beregning av uføretrygd gjør det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd:

  • Uføretrygd skal skattlegges som lønnsinntekt og gjør det derfor mer oversiktlig for den trygdede å kombinere arbeid og uføretrygd.
  • Selv om arbeidstaker jobber mer enn uføregraden skulle tilsi, beholder arbeidstaker den innvilgede uføregraden.
  • Den uføretrygdede kan tjene inntil 0,4 G i tillegg til forventet inntekt etter uførhet.

Andre tillegg:

  • Barnetillegg: Den som forsørger barn under 18 år kan få barnetillegg på 0,4 G for hvert forsørget barn. Barnetillegget forkortes ikke som følge av at uføregraden er lavere enn 100 %. Barnetillegget kan likevel avkortes som følge av forsørgers inntekt. 
  • Gjenlevendetillegg: Hvis ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle rett på gjenlevendetillegg beregnet etter gjenlevendes og avdøde ektefelles opptjening.