Arbeidsreglement
Transportbedrifter, helsesektoren, deler av undervisningssektoren og jordbruksnæringen er eksempler på virksomheter hvor det ikke kreves arbeidsreglement etter disse reglene. Har slike virksomheter en ren kontordel med flere enn 10 ansatte, skal det likevel utarbeides arbeidsreglement for kontordelen av virksomheten.
Skal gjøres kjent
Enkelte virksomheter eller typer av virksomheter kan gjennom forskrift pålegges å opprette reglement, uavhengig av størrelse. Det gjelder i dag hotell- og restaurantbransjen.
Det er ikke noe i veien for at virksomheter som ikke er pålagt å ha et arbeidsreglement likevel velger å innføre reglement. I slike tilfeller vil reglene om fastsettelse av reglement fortsatt gjelde. Se mer om dette nedenfor.
Arbeidsreglementet vil bare gjelde de arbeidstakerne i virksomheten som ikke har en ledende eller kontrollerende stilling. For de ansatte reglementet gjelder for skal innholdet gjøres kjent på en hensiktsmessig måte, for eksempel ved at de ansatte får et eksemplar utdelt eller tilsendt på e-post og ved oppslag på et synlig sted i virksomheten eller via intranett.
Fastsettelse
Arbeidsgiver skal ta initiativ til å fastsette et arbeidsreglement. I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte fastsette arbeidsreglement ved skriftlig avtale. Det er da ikke krav om at Arbeidstilsynet skal godkjenne reglementet. En slik avtale kan begrense arbeidsgivers styringsrett. Alternativt kan det forhandles om et reglement med arbeidstakernes tillitsvalgte. Arbeidstakerne får da mulighet til å uttale seg om innholdet, men arbeidsgiver er ikke forpliktet til å imøtekomme eventuelle krav eller innspill fra de tillitsvalgte. Etter slike forhandlinger skal reglementet sendes Arbeidstilsynet til godkjenning.
Virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale må forhandle med 5 utvalgte arbeidstakerrepresentanter, før arbeidsgiver sender reglementet til godkjenning hos Arbeidstilsynet.
Med mindre det inngås skriftlig avtale om arbeidsreglement, er det arbeidsgiver som fastsetter ordens- og arbeidsordninger for virksomheten gjennom arbeidsreglementet. Bestemmelsene må ikke være i strid med lov og heller ikke være urimelige. Arbeidsgivers styringsrett skal altså ikke misbrukes.
Innhold
Arbeidsreglementet skal inneholde “de ordensregler som trengs og regler for arbeidsordningen”, ifølge arbeidsmiljøloven § 14-16 (1).
Typiske ordensregler kan være bestemmelser om alminnelig orden og renslighet, røyking, alkoholbruk, kontrolltiltak med mer. Eventuelle kleskoder og bestemmelser om omtale av virksomheten i sosiale medier kandet også være relevant å si noe om i et arbeidsreglement.
Regler om arbeidsordninger kan være turnus, oppmøtetider og pauser. For øvrig skal den enkeltes arbeidsavtale inneholde opplysninger om den daglige og ukentlige arbeidstiden.
Reglementet kan også inneholde retningslinjer for melding om fravær.
Bestemmelser om forhold som kan føre til oppsigelse og avskjed vil i prinsippet være overflødige i et arbeidsreglement, da det uansett er lovregulert. Det er likevel ikke uvanlig at det i arbeidsreglementet også tas inn informasjon om konsekvenser av ulike typer mislighold av arbeidsavtalen eller virksomhetens prosedyrer.
Arbeidsreglementets rettsstilling
De vesentlige sidene av et arbeidsforhold er nå lovregulert, og rettslig sett må et arbeidsreglement vike for både lov, tariffavtale og individuell arbeidsavtale.
Arbeidsreglementet vil ikke ha noen selvstendig betydning for eksempel i oppsigelses- og avskjedssaker, men brudd på bestemmelser i reglementet kan være et moment som blir trukket fram.
Arbeidsreglementet vil i hovedsak ha betydning som en informasjon og veiledning til ansatte om de ordensregler som gjelder i virksomheten. Reglementet bidrar dermed til klarhet og forutsigbarhet om krav som stilles og forventninger i arbeidsforholdet.