Hva er arbeidstid når arbeidstaker er på reise?

---

Arbeidstid er den tiden man “står til disposisjon for arbeidsgiver”. For å kunne “stå til disposisjon” må man som regel være på arbeidsstedet hvor jobben skal utføres og ellers være i stand til å utføre den jobben som er beskrevet i arbeidskontrakt eller arbeidsinstruks. Det betyr at arbeidstiden normalt vil være både når arbeidstaker faktisk utfører arbeid for arbeidsgiver, og når arbeidstaker er i beredskap for å kunne utføre arbeid.

Ikke arbeidstid etter arbeidsmiljøloven
Reisetid regnes vanligvis ikke som arbeidstid. Hvis man skal på møter, kurs eller lignende, vil det vanligvis være selve møte- eller kursdeltakelsen som er utførelse av jobben, ikke reisen til eller fra. Slik en vanligvis tenker på reiser i arbeidssammenheng vil altså ikke reisetiden regnes som arbeidstid i lovens forstand. En står ikke nødvendigvis “til disposisjon for arbeidsgiver” under selve reisen selv om den skjer i arbeidsgivers regi. Unntak kan tenkes hvor reisen er en naturlig del av arbeidsutførelsen. Likeså kan det tenkes unntak når det er mulig å utføre arbeid underveis, eksempelvis at en jobber under flyturen eller ferjeturen.

Når reisetiden ikke regnes som arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, vil den heller ikke spille inn når en skal vurdere arbeidstid opp mot lovens grenser for overtid, eller om arbeidstiden ellers ligger innenfor lovens grenser.

Avtalte rettigheter
I mange tilfeller ønsker en å kompensere for at arbeidstakeren bruker sin egen fritid på reiser for arbeidsgiveren. Det er grunnen til at en ofte ser reisetid omtalt i tariffavtaler, arbeidskontrakter, personalhåndbøker, og lignende. En ser gjerne at reisetid internt blir regnet som arbeidstid og at den typisk kompenseres enten gjennom lønn eller avspasering på et senere tidspunkt. I statlig sektor fremgår rettigheter knyttet til dette av hovedtariffavtalen og reiseregulativet. Her har en definert klart hva som regnes som arbeidstid/reisetid og hvordan den skal kompenseres.