Fleksibel arbeidstid og overtid
Arbeidsmiljøloven gir en lovfestet rett til fleksibel arbeidstid, hvis det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når det er inngått avtale om fleksibel arbeidstid, skal det gå fram av arbeidsavtalen til den enkelte arbeidstaker. Hvor går så lovens grenser for hvor fleksible og lange dagene og uka kan være?
Publisert i bladet Personal og Ledelse.
Noe av bakgrunnen for å innføre rett til fleksibel arbeidstid er at arbeidstaker selv i noen grad skal kunne bestemme når arbeidstiden legges, og gis mulighet til å innarbeide fri som senere kan tas ut. Spørsmålet er imidlertid hvilke rammer arbeidsmiljøloven setter, og hvordan det er med overtid i forhold til fleksibel arbeidstid.
VernelovDet er viktig å tenke at arbeidsmiljøloven er en vernelov. Lovens bestemmelser tar først og fremst sikte på å verne arbeidstakerne mot uheldige arbeidsbelastninger i en eller annen form. Det gjelder også arbeidstidsbestemmelsene.
I loven er det satt en ramme for alminnelig arbeidstid på 9 timer i løpet av et døgn, se § 10-4 (1). Grensen på 9 timer er å se på som rammen for den daglige arbeidstiden. Selv om en ønsker å jobbe ekstra for å arbeide inn noen timer, er det 9 timer som er lovens grense for hvor lang arbeidsdagen kan være. I tillegg sier loven at den alminnelige arbeidstiden heller ikke skal overstige 40 timer i løpet av uka. Det betyr at en som for eksempel har jobbet 9 timer i 4 dager bare kan jobbe 4 timer den 5. dagen.
Varer arbeidet lenger enn 9 timer per døgn og 40 timer per uke, vil arbeid ut over det regnes som overtidsarbeid. Da er det viktig å være klar over at overtid ikke skal være en fast eller planlagt ordning, men bare skal brukes når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det vanlige er da også at overtid konkret pålegges av leder i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidsmiljølovens regler åpner med andre ord ikke for at den enkelte arbeidstaker som har avtale om fleksibel arbeidstid på egen hånd kan planlegge å arbeide mer enn 9 timer per dag og 40 timer per uke.
Overtid
Arbeidsmiljøloven regulerer retten til overtid i lovens § 10-6 (1):
«Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.»
I situasjoner der virksomheten har behov for å pålegge overtidsarbeid ut over avtalt daglig arbeidstid, gjøres det på vanlig måte uavhengig av om vedkommende har fleksibel arbeidstid eller ikke. Man snakker da om overtid pålagt av arbeidsgiver. Det er altså noe annet enn når arbeidstaker selv velger å jobbe lengre dager. I slike tilfeller er det likevel slik at arbeid ut over 9 timer per dag og 40 timer per uke regnes som overtid.
Avslutningsvis er det viktig å være klar over at arbeidstidsordninger svært ofte er regulert gjennom kollektive tariffavtaler. Arbeidsmiljøloven åpner for avvikende ordninger for mange av arbeidstidsbestemmelsene, ut fra hensynet til å kunne tilpasse arbeidstidsordningen til virksomhetens konkrete behov. Det kan for eksempel dreie seg om ulike former for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Avvikende ordninger skal imidlertid avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale. Videre kan Arbeidstilsynet samtykke til avvikende ordninger.