Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om arbeidstid

 

Paragraf 10-4 og 10-5 i arbeidsmiljøloven setter klare rammer for normal arbeidstid. Den generelle regelen er 9 timer per dag, og 40 timer i uken. I tillegg er det i flere av lovens arbeidstidsbestemmelser sagt at det er adgang til å avtale andre ordninger ved lokal tariffavtale. Det er grunnlaget for at det i dagens arbeidsliv er 7,5 timers dag og 37,5 timers uke som er det vanlige. Også når det gjelder overtid setter regelverket klare rammer for tillatt arbeidstid i § 10-6.

Det er viktig å se at arbeidsmiljøloven er en vernelov. Loven setter rammer for å sikre arbeidstakerne en arbeidstid som er forsvarlig, og som ikke påfører dem unødige helsemessige eller sosiale belastninger.

Loven regulerer ikke det som handler om lønn. Hva arbeidsgiver skal betale den enkelte arbeidstaker reguleres i den enkeltes arbeidsavtale, kanskje supplert med en kollektiv tariffavtale.

 

I tillegg til rammebestemmelsene i §§ 10-4, 10-5 og 10-6 er det viktig å vite at loven har en generell verneregel i § 10-2. Bestemmelsen kalles gjerne for arbeidstidskapitlets HMS-bestemmelse;

”Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.” Det er viktig å merke seg at bestemmelsen også gjelder for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene etter § 10-12 fordi de har en ledende eller særlig uavhengig stilling.

I mange virksomheter er det noen som alltid ønsker å jobbe mye, gjerne mer enn rammene i arbeidsmiljøloven tillater, både når det gjelder normal arbeidstid og overtid. Ofte er det behov for at noen jobber mye, og da er det lett å tenke at det er ok så lenge både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det. Det arbeidsgiver gjerne fokuserer mest på er å finne fram til maksimumsrammene for tillatt arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, inkludert maksimal overtid, og så sette det som ramme. Kan man som en generell regel si at det er lovlig?

Svaret er nei. Det er her HMS-bestemmelsen i § 10-2 kommer inn. Arbeidsgiver pålegges her å vurdere om arbeidstakerne har en forsvarlig arbeidstidsordning.

Det er rimelig å forvente at leder og overordnet har oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker jobber. Viser det seg at enkelte eller mange på det jevne jobber mer enn det arbeidsavtalen tilsier, og at det mer og mer blir en fast ordning, må noe gjøres. Det er et lederansvar å sørge for at det ikke utvikles en kultur for at det jobbes for mye.  

Det er ledelsen i den enkelte virksomhet som må ta ansvaret for god kultur for arbeidstid, og på den måten vise at den tar lovens HMS-bestemmelser på alvor, også på dette punktet.