Hvem bestemmer ferien?

Noen ganger kan det oppstå uenighet om når ferien kan tas ut, både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og arbeidstakerne imellom. Vi ser nærmere på reglene som gjelder i slike situasjoner.

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om når arbeidstaker skal ha ferie. Derfor er arbeidsgiver pålagt en omfattende drøftingsplikt før tidspunktet for ferien blir bestemt.
 
Skal drøftes i god tid
Drøftingen skal skje i god tid før ferieavviklingen. Loven setter ikke en konkret tidsfrist, men drøftingen må gjennomføres så god tid i forveien at arbeidstaker har en reell mulighet til å påvirke ferietidspunktet, og til å planlegge ferien sin, og tidsnok til at arbeidstaker kan få melding om ferien innen lovens tidsfrist.
 
Loven gir ingen anvisning på hvordan drøftingen skal foregå, men arbeidstaker må få anledning til å uttale seg om ferietidspunktet. Arbeidsgiver må ta uttalelsene fra arbeidstaker opp til seriøs overveielse, og vurdere de ulike argumentene som blir lagt fram. 
 
Arbeidsgiver bestemmer
Blir ikke partene enige, er det opp til arbeidsgiver å bestemme ferietidspunkt, i kraft av sin styringsrett. Hovedregelen er altså at arbeidsgiver har det siste og avgjørende ordet når det er uenighet om tidspunktet for ferie.
Men styringsretten er begrenset av noen få viktige lovbestemte unntak, som blir gjennomgått senere i artikkelen. Arbeidsgivere bør dessuten strekke seg for å imøtekomme arbeidstakernes ønsker. En slik tankegang vil være god personalpolitikk og bidra til et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver bør i så måte kunne vise til en klar ulempe for virksomheten, hvis arbeidstakernes ønsker ikke kan imøtekommes.

Arbeidsgiver har ikke bare rett til å avgjøre ferietidspunktet, men også en plikt til å sørge for at ferien faktisk blir tatt ut i løpet av ferieåret. 

Merk også at arbeidsgiver ikke kan bestemme når en arbeidstaker bruker ekstraferien han har rett på fra og med det året han fyller 60 år.

Krav på sommerferie
Arbeidsgivers adgang til å bestemme tidspunktet for ferie har visse begrensninger. For det første kan en arbeidstaker kreve å få sommerferie i 3 sammenhengende uker i hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke dele ferien i to, hvis arbeidstaker har krevd samlet hovedferie. I utgangspunktet er det opp til arbeidstaker å kreve ferie lagt til denne tiden. 

Det er opp til arbeidsgiver når han vil legge ferien innenfor hovedferieperioden. Arbeidstaker kan altså ikke kreve å få ferie i for eksempel juli.

Arbeidstakere som starter i ny jobb etter 15. august i ferieåret har ikke krav på å få lagt hovedferien sin før 30. september. Merk at det er tiltredelsestidspunktet, ikke ansettelsestidspunktet som er avgjørende her.

Krav på samlet restferie
Arbeidsgivers styringsrett er ytterligere begrenset ved at arbeidstaker har rett til å kreve at resten av den lovbestemte ferien gis samlet innenfor ferieåret. Bestemmelsen er ikke til hinder for at hele ferien tas ut i hovedferieperioden.

Avtalefestet ekstra ferieuke
Eventuell avtalefestet ferie fastsettes etter ferielovens prinsipper når det gjelder arbeidsgivers styringsrett og drøftingsplikt. Arbeidsgiver bestemmer tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferien. Også denne ferien har arbeidstaker som hovedregel rett til å ta ut samlet, fortrinnsvis som en hel uke kombinert med lovbestemte feriedager.

Krav på ny ferie ved sykdom
Blir arbeidstaker syk i ferien, kan de påvirkede feriedagene kreves tatt ut senere i ferieåret, når vilkårene for det er oppfylt. 
Tidspunktet for uttak av disse feriedagene følger de vanlige reglene. Arbeidstaker kan ikke kreve at erstatningsferien tas ut i hovedferieperioden, selv om sykdommen oppsto i denne perioden.