Er psykisk helse noe vi bør snakke om på jobben?

Verdensdagen for psykisk helse 2024 oppfordrer oss til å sette av tid til en prat. På en arbeidsplass er det mange gode grunner til å snakke sammen, også om psykisk helse. Men det er ikke likegyldig hvordan vi gjør det. 

Som leder skal du verken spørre om diagnose eller stille mer inngående spørsmål om sykdom. Det er arbeidstaker selv som bestemmer om hun vil dele informasjon om sykdommen, eventuelt hva og hvor mye. 

Når kan vi da snakke om psykisk helse på arbeidsplassen, spør du kanskje. 

Svaret på det spørsmålet er: Mye tidligere! 

Med andre ord, snakker du om psykisk helse først når arbeidstakeren din er blitt syk, er du litt sent ute.

Bør vi sykmelde arbeidsmiljøet vårt?

Den gode praten om psykisk helse starter med å spørre hvordan det står til med det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. For vi vet at det å gå på jobb kan bidra til at vi holder oss friske, men av og til er det jobben som gjør oss syke.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt oppgir 19 prosent av de sysselsatte i Norge at de har psykiske plager på grunn av arbeidet. 

En viktig del av samtalen handler altså om å forebygge. Om å ta tak i problemene der risikoen er stor, og sette inn tiltak. Husk å involvere medarbeiderne dine i denne samtalen. 

Her vil blant annet de nasjonale tallene for sykefravær være et viktig hjelpemiddel. De forteller at psykiske plager er årsak til mer enn en firedel av sykefraværsdagene i Norge, og at tendensen er økende. Når sykefraværet skyldes psykiske plager, har det dessuten en tendens til å bli langvarig.

Hva er det ved jobben som holder oss friske?

De faktorene som kan forebygge psykisk sykdom på arbeidsplassen er mange av de samme som kan hjelpe henne som allerede er blitt syk. 

Det handler om å høre til, snakke sammen, og løse utfordringer i et fellesskap. 

Det handler om å få positive utfordringer og meningsfulle arbeidsoppgaver, samtidig som en har størst mulig kontroll over hvordan arbeidet skal utføres, spesielt når arbeidsmengden er stor. 

God balanse mellom arbeid og privatliv er også avgjørende.

Det å bli sett, få ros og bli verdsatt for innsatsen, er en viktig del av et godt arbeidsklima. Det samme er en leder som er villig til å lytte, som gir støtte og hjelp hvis det er behov for det, og som behandler ansatte rettferdig og upartisk.

Spør hvilke behov hun har. Signaliser gjerne at du er tilgjengelig om det skulle være noe. Men vel så viktig er det at arbeidstaker opplever det som trygt å si i fra. 

Unge som møter veggen

Sykefraværsstatistikk er med andre ord et viktig utgangspunkt for praten om risiko og tiltak. Tallene forteller sitt både om sannsynlighet for psykisk uhelse blant arbeidstakerne dine, og konsekvensene det kan ha på arbeidsplassen. Sykefraværsstatistikken forteller oss at mange av de unge sliter med psykiske plager, og at utbrenthet er et voksende problem. 

I tillegg kan det være forhold på akkurat din arbeidsplass som forsterker tendensen, forhold det er viktig å få kartlagt. Er det mye alenearbeid på jobb? Er arbeidspresset stort? Hvordan står det til med den psykologiske tryggheten på arbeidsplassen? Er muligheten for kollegastøtte tilstrekkelig stor?

Hva kan skape psykisk uhelse?

At det å oppleve vold og trusler eller en eller annen form for trakassering på arbeidsplassen ikke er godt for helsen verken til arbeidstaker eller arbeidsplass, er opplagt. Men hva skal vi ellers se etter? 

En risikofaktor er rollekonflikt eller krysspress. Arbeidstaker opplever at kravet til hva hun skal gjøre og hvilke oppgaver som skal løses er motstridende og ikke lar seg forene. 

En annen kjent risikofaktor er uklare forventninger. Målet med og forventningene til jobben som skal gjøres blir ikke kommunisert tydelig nok, og arbeidstaker kan oppleve usikkehet og utrygghet i rollen. 

Behov for tilrettelegging

Vi er vant til å høre ordet tilrettelegging i forbindelse med sykmeldte arbeidstakere. Men tilrettelegging er langt mer enn det. Arbeidsmiljølovens krav til tilrettelegging gjelder for alle arbeidstakere, ikke bare de som er blitt syke. Denne generelle tilretteleggingsplikten handler om at arbeidstakerne ikke skal utsettes for fysiske eller psykiske belastninger som kan gjøre dem syke. Den gir deg som leder plikt til å legge arbeidet til rette for arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt. Har arbeidstaker spesielle behov, som for eksempel psykiske plager du som leder blir kjent med, enten de er midlertidige eller varige, gir det deg en særskilt plikt til å legge arbeidet til rette for dem. 

Økonomisk gevinst

Praten om psykisk helse har et viktig mål; arbeidsmiljøet skal bli bedre, og sykefraværet skal ned. Gjør du en god jobb her, kan det spare både bedriften og samfunnet for store utgifter.