Arbeidsgiveransvar ved innleie
Vilkår for innleie fra bemanningsforetak, typisk et vikarbyrå, følger av arbeidsmiljøloven § 14-12. Tilsvarende bestemmelse finner vi i statsansatteloven § 11 for statlige virksomheter. Vi går ikke nærmere inn på vilkårene for innleie, men ser på arbeidsgiveransvaret i innleieforhold.
Publisert i bladet Personal og Ledelse
En avtale om leie av arbeidstakere vil alltid være inngått mellom virksomheten som leier inn (innleievirksomheten) og virksomheten som leier ut (utleievirksomheten). Arbeidstakeren selv inngår ingen arbeidsavtale eller leieavtale direkte med innleievirksomheten. Innleie av arbeidskraft forutsetter altså at arbeidstakeren fra før har et ansettelsesforhold hos en annen arbeidsgiver enn den oppdraget utføres hos. Arbeidstakeren skal være ansatt hos utleier og har arbeidsavtale med denne. Formelt er altså utleievirksomheten arbeidsgiver, og har dermed også arbeidsgiveransvaret for arbeidstakeren.
ArbeidsgiveransvarArbeidsgiveransvaret innebærer blant annet at arbeidsgiver skal sørge for å ha skriftlig arbeidsavtale med arbeidstaker. Som arbeidsgiver er man også ansvarlig for utbetaling av lønn og andre ytelser som følger av arbeidsavtalen. Arbeidstakers oppsigelsesvern gjelder i relasjon til arbeidsgiver.
Utleievirksomheten har altså hovedansvaret for arbeidstaker, men det utelukker ikke et ansvar også for innleievirksomheten overfor den innleide.
Ansvar for arbeidsmiljøet
Visse arbeidsgiverfunksjoner i arbeidsmiljøloven ligger hos innleievirksomheten. Det er eksplisitt slått fast i arbeidsmiljøloven § 2-2 (1) at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig også overfor andre arbeidstakere, deriblant innleide arbeidstakere. Innleievirksomheten er altså forpliktet overfor den innleide til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på samme måte som overfor egne ansatte, slik det er slått fast i arbeidsmiljøloven § 4-1. Det samme gjelder de øvrige bestemmelsene i kapittel 4 om krav til arbeidsmiljøet, herunder krav til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling med mer. Innleievirksomheten har altså et selvstendig ansvar for å gi den innleide nødvendig opplæring og innføring i interne rutiner, og sikre at den innleide har de nødvendige kvalifikasjoner, godkjenninger og lignende.
Arbeidsmiljøloven § 2-2 fratar ikke arbeidsgiver, det vil si utleievirksomheten, arbeidsgiveransvar. Hvor langt utleievirksomhetens ansvar strekker seg må vurderes konkret. Lovforarbeidene presiserer at arbeidsgiver har et mer omfattende ansvar for en innleid arbeidstaker enn for en selvstendig næringsdrivende. Det har sammenheng med at et innleieforhold har flere likhetstrekk med et regulært ansettelsesforhold når det gjelder instruksjonsmyndighet, ansvar for arbeidets utførelse og så videre. I et innleieforhold vil innleievirksomheten lede og kontrollere arbeidstakers arbeid på lik linje med andre ansatte i virksomheten.
Både utleier og innleier har altså hver for seg et selvstendig ansvar og risiko for at arbeidsmiljølovens bestemmelser fullt ut er ivaretatt overfor den innleide arbeidstakeren. De har etter § 2-2 (1) bokstav b også en samarbeidsplikt for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Åpenhet og dialog
Det kan oppstå uklarheter og spenningsforhold i et slikt trepartsforhold, blant annet når det gjelder ansvar. Åpenhet og dialog omkring ansvarsforhold vil bidra til et godt samarbeid mellom alle de tre partene samtidig som forpliktelsene overfor den innleide arbeidstaker ivaretas.