Arbeidstakers plikt til å medvirke ved sykdom

Det er stadig fokus på det viktige arbeidet med sykefraværsoppfølging, og flere aktører har forpliktelser i oppfølgingsarbeidet. Målet er å finne løsninger som hindrer langvarig sykefravær, og det kreves innsats fra flere parter for å nå målet.
 
Arbeidsgiver har hovedansvaret for både tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte på arbeidsplassen. I tillegg stilles det krav til blant andre sykmelder og NAV i oppfølgingsarbeidet. Arbeidstaker har på sin side konkrete forpliktelser som vi skal se nærmere på.
 
Arbeidstakers forpliktelser
Blir arbeidet tilrettelagt, kan det noen ganger være mulig å være helt eller delvis på jobb selv om man er arbeidsufør på grunn av sykdom, skade, slitasje og lignende. Arbeidstaker er derfor forpliktet til, ut fra muligheter og behov, å samarbeide med arbeidsgiver om tilrettelegging av egen arbeidssituasjon fra første dag. Målet er å hindre hel eller delvis sykmelding og å oppnå raskest mulig tilbakeføring til arbeidet. Er det ikke mulig å utføre de vanlige arbeidsoppgavene med tilrettelegging, må arbeidstaker være innstilt på å gjøre annet passende eller tilrettelagt arbeid. Det kan også omfatte deltakelse på bedriftsinterne tiltak som kan bidra til hel eller delvis tilbakeføring til arbeidet.
 
Arbeidstaker har også en lovfestet plikt til å «medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av sykdom, ulykke, slitasje eller lignende», ifølge arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) bokstav f. Arbeidstaker skal også, ifølge arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) bokstav g, delta i dialogmøte etter innkalling fra arbeidsgiver.
Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha reell effekt, og det stilles derfor store krav til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen.
 
Konsekvenser av manglende samarbeid
Arbeidstakers medvirkningsplikt er knyttet opp mot retten til sykepenger. For å få sykepenger kreves at arbeidstaker, med nødvendig tilrettelegging, prøver seg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig og innen 8 uker, ifølge folketrygdloven § 8-4, 2. ledd. Det er gjort unntak for tilfeller der medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Åtteukersgrensen kan i bestemte tilfeller også fravikes.
 
Ved manglende aktivitet og medvirkning kan arbeidstaker, etter en grundig prosess, også blir fratatt retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og fra NAV, se folketrygdloven § 8-8. Arbeidstaker må etter denne bestemmelsen opplyse om egen funksjonsevne, medvirke til å utarbeide og gjennomføre oppfølgingsplaner, delta i dialogmøter, ta ansvar for rask kontakt og dialog ved sykdom og akseptere at aktivitet under sykdom er det normale.
Plikten til å medvirke er imidlertid ikke ubegrenset. Er det «rimelig grunn» til manglende medvirkning og aktivitet, skal man ikke fratas retten til sykepenger. Hva som ligger i begrepet «rimelig grunn» må vurderes skjønnsmessig.
 
Sanksjonsbestemmelsen er lite benyttet. Men i en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2011-40569) vurderte retten arbeidstakers aktivitets- og medvirkningsplikt, og sier noe om hva som kan være «rimelig grunn» til å unnlate å medvirke etter loven. Retten mente arbeidstaker hadde brutt sin medvirknings- og aktivitetsplikt ved å nekte å møte arbeidsgiver og unnlate å medvirke til at arbeidsevnen ble prøvd ut utenfor arbeidsforholdet. Av dommen, som er den første i sitt slag, kan man lese at arbeidstakers plikter strekker seg langt når det gjelder aktivitet og medvirkning i en sykmeldingsperiode.
Artikkelen er også publisert i bladet Personal og Ledelse.