Arbeidstid – og særlig uavhengig stilling

Arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid gjelder ikke for arbeidstaker i ”særlig uavhengig stilling”, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd. Hva menes med en særlig uavhengig stilling og hvorfor er slike arbeidstakere unntatt fra bestemmelsene om arbeidstid?

Publisert i bladet Personal og Ledelse.   
 
Begrepet er vanskelig å definere, og kan tolkes ulikt. Av den grunn er det nødvendig å vurdere hvert enkelt tilfelle konkret. Bestemmelsen omfatter arbeidstakere som ikke har en ledende stilling etter arbeidsmiljøloven § 10-12 (1), men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Ifølge lovens forarbeider er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid eller ha fleksibel arbeidstid, eller å være ansatt i en prosjektstilling.
Hvem har en ”særlig uavhengig stilling”?
For å komme inn under begrepet ”særlig uavhengig stilling” må det være en tydelig og åpenbar ”selvstendighet” eller ”uavhengighet” i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgavene organiseres og gjennomføres. Det betyr at arbeidstaker selv må kunne bestemme:
  • prioritering av egne oppgaver
  • hva man skal gjøre
  • hva som skal delegeres til andre
  • når arbeidet skal utføres
  • hvordan arbeidet skal utføres
Det legges med andre ord vekt på at man gjennom sin stilling har et element av personalansvar og myndighet til å delegere arbeidsoppgaver. Systemer for registrering av arbeidstid vil kunne være et avgjørende moment som taler mot at man har en ”særlig uavhengig stilling”. Det til tross for at arbeidstaker kan ha visse lederoppgaver. I grensetilfeller vil størrelsen på lønnen kunne tillegges vekt i vurderingen. Hvilken tittel som er brukt i arbeidskontrakten er ikke avgjørende, da det er den reelle arbeidssituasjonen som vil bli vektlagt.
 
Teknologi og samfunnsutvikling
Ny teknologi som bærbar pc, mobiltelefon og hjemmekontorordninger, har ført til at mange arbeidstakere i dag har større frihet til å velge hvor og når de ønsker å utføre arbeidet. Arbeidstakers arbeidsinnsats styres i dag ofte av omstendigheter i og utenfor virksomheten, som for eksempel utviklingen i et prosjekt. Arbeidsformene kan da fremstå som mer uavhengige og selvstendige, selv om det ikke er realiteten. Både arbeidslivslovutvalget og departementet har fastslått at arbeidstaker fortsatt er styrt når det gjelder arbeidets omfang, og derfor ikke kan anses for å ha en ”særlig uavhengig stilling”.
 
Det at arbeidstaker er den eneste i virksomheten som besitter en spesiell kompetanse er heller ikke ansett tilstrekkelig til å kunne inneha en ”særlig uavhengig stilling” og dermed unntas fra lovens arbeidstidsregler.