Bruk av vikar
Hovedregelen i norsk rett er at arbeidstaker skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse kan unntaksvis benyttes, blant annet ved behov for vikar. En klar forutsetning er at vikarbehovet er reelt.
Vikar kan lovlig brukes ved sykefravær, permisjoner og lignende, der vikaren utfører arbeid for en eller flere navngitte personer. Det kan også lovlig ansettes vikar for å dekke et fravær hos ikke navngitte personer eller for en ubestemt krets av personer, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling.
Samme arbeid?En vikar trenger i utgangspunktet ikke utføre samme arbeid som den man vikarierer for. Interne omfordelinger av arbeidsoppgaver i en annen ansatts fravær vil altså være mulig. Det avgjørende er at vikaren utfører arbeid i stedet for en annen eller andre.
Man kan også lovlig bruke vikar i påvente av at en ny ansatt skal tiltre en stilling. Under selve ansettelsesprosessen antas det også at man lovlig kan ansette en vikar der det faktisk er et midlertidig behov for arbeidskraft fordi en eller flere har sluttet og man ikke har fått ansatt en ny person. Tar ansettelsesprosessen uforholdsmessig lang tid, vil man likevel kunne hevde at tidsbegrensningen ikke lenger er lovlig.
Vikarpool, tilkallingsordning og lignende
Som utgangspunkt vil det ikke være noe i veien for å benytte samme vikar gjentatte ganger, for eksempel ved flere etterfølgende sykefravær eller permisjoner. I praksis brukes gjerne ordninger som ”ringehjelp”/tilkallingshjelp eller ”vikarpool” hvor man har tilgang på vikarer som benyttes ved behov. 
Det følger imidlertid både av lovens forarbeider og av rettspraksis at det ikke lovlig kan inngås løpende kortvarige vikaravtaler for å dekke et fast behov for arbeidskraft.
Høyesterett uttalte i ”Ambulansearbeiderdommen” i Rt. 2006 s. 1158, at et fast arbeidskraftsbehov ikke skal dekkes med vikariater, men med en større grunndekning av fast ansatte.
I ”Servicearbeiderdommen”, Rt. 1989 s. 1116, la Høyesterett vekt på at det forelå et stabilt/varig vikarbehov og at vikaren fast og over lang tid hadde fylt hele eller deler av vikarbehovet.
Hvorvidt vikarbehovet er stabilt og varig må vurderes i det enkelte tilfellet. Størrelsen på virksomheten kan her få betydning. Større virksomheter med noenlunde jevn fraværsprosent vil oftere ha et mer stabilt og varig behov for vikartjenester enn mindre virksomheter.