Kan virksomheten ekskludere midlertidig ansatte fra bonusordninger/frynsegoder?

Etter arbeidsmiljøloven § 13-1 (3) er det forbudt å diskriminere arbeidstakere som jobber deltid eller er midlertidig ansatt.

 

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider ved ansettelsesforholdet, inkludert lønns- og arbeidsvilkår, ifølge arbeidsmiljøloven § 13-2 (1) bokstav c.

 

I utgangspunktet kan derfor ikke virksomheten ekskludere midlertidig ansatte fra bonusordninger eller frynsegoder som alle andre arbeidstakere har rett på.

 

Det finnes imidlertid unntak fra diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven § 13-3. Det følger av bestemmelsens andre ledd at forskjellsbehandling som har et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende for den eller de som forskjellsbehandles, ikke anses for å være i strid med diskrimineringsforbudet.

 

Forskjellsbehandlingen må altså for det første ha et saklig formål. Det må vurderes konkret og skjønnsmessig hva som er formålet med å ekskludere de midlertidig ansatte fra bonusordningen eller frynsegodet. Er det ikke saklig grunn til å forskjellsbehandle, vil det ikke være lovlig å ekskludere de midlertidig ansatte.

 

Er det saklig grunn til å forskjellsbehandle, må det påvises at det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Det er altså et krav om proporsjonalitet, det vil si at de midlene som tas i bruk må stå i forhold til det resultatet som søkes oppnådd. 

Vurderingen kan variere etter om bonusordningen utmåles på gruppe- eller individnivå, og om resultatet måles som et helårs- eller et halvårsresultat. Kritieriene for fastsetting av bonus kan også få betydning for vurderingen.