Hva menes med særlig uavhengig stilling?
Det er gjort unntak for arbeidstidsbestemmelsene for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling, ifølge arbeidsmiljøloven § 10-12 (2).
Med særlig uavhengig stilling menes en stilling der arbeidstaker ikke har direkte lederfunksjoner, men likevel i betydelig grad kan ta selvstendige avgjørelser.
Det må i tvilstilfelle legges vekt på om vedkommende selv kontrollerer arbeidstiden sin eller ikke. Som eksempel kan nevnes rådgivere (økonomiske, strategiske og juridiske) som arbeider sammen med ledelsen. For å komme inn under begrepet «særlig uavhengig stilling» er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgavene organiseres og gjennomføres.
Dom fra Høyesterett 14.10.2026 (HR-2026-2277-A)
Denne dommen slår tydelig fast at det ikke er arbeidsavtalens ordlyd som er avgjørende for om arbeidstaker har en særlig uavhengig stilling. Det sentrale er hvordan stillingen faktisk utøves, og en samlet vurdering av stillingens rammevilkår. At arbeidstaker ikke hadde reell mulighet til å styre omfang og tidspunkt for arbeidet sitt, og at han måtte be om å få avspasere, var blant momentene som talte mot at stillingen kunne anses som særlig uavhengig.