Når blir seksuell oppmerksomhet trakassering?
Når den seksuelle oppmerksomheten er uønsket og oppleves som plagsom, er det seksuell trakassering, noe som er forbudt ved lov.
Forbudet står blant annet i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, som slår fast at enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet er trakasserende når formålet med den, eller virkningen av den, er enten
- krenkende
- skremmende
- fiendtlig
- nedverdigende
- ydmykende
- plagsom
Formålet med oppmerksomheten er altså ikke avgjørende, så lenge oppmerksomheten har en slik virkning for den som rammes. Det er heller ikke et absolutt vilkår at den som utsettes for den sier fra om at oppmerksomheten er uønsket eller plagsom.
Hvilke handlinger kan være seksuell trakassering?
Loven bruker uttrykket «seksuell oppmerksomhet». Ifølge forarbeidene omfatter det både verbal, ikke-verbal og fysisk oppmerksomhet, så lenge oppmerksomheten er seksuelt betont, eller av seksuell karakter. Det er ikke et krav at atferden er motivert av seksuelt begjær.
Det kan altså være snakk om alt fra blikk, berøring og kommentarer, til voldtekt og voldtektsforsøk. Det kan handle om eksplisitte spørsmål, gjentatte seksuelle spøker, eller ryktespredning om en persons seksuelle aktivitet. Å få tilsendt bilder eller videoer med seksuelt innhold via brev, telefon eller internett kan også omfattes.
Burde jeg forstått at det var uønsket?
Når den som utsettes for den seksuelle oppmerksomheten ikke selv gjør det klart at den er uønsket, blir spørsmålet om oppmerksomheten objektivt sett er egnet til å være det. Høyesterett pålegger oss altså å vurdere om oppmerksomheten har en slik karakter eller er så alvorlig at en normalt aktsom person etter en samlet vurdering bør forstå at oppmerksomheten er uønsket.
Er det plagsomt?
Som nevnt rammes ikke all uønsket seksuell oppmerksomhet av forbudet mot seksuell trakassering. Oppmerksomheten må i tillegg være for eksempel krenkende, skremmende eller ydmykende. Den nedre grensen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, er at den er plagsom.
Høyesterett selv nevner som eksempel at en kollegas seksuelle oppmerksomhet og tilnærmelser kan være svært irriterende og plagsom og bidra til å ødelegge arbeidshverdagen.
Hva som oppleves som plagsomt vil være individuelt. Derfor må man også her vurdere om handlingen objektivt sett er egnet til å oppleves slik, ved for eksempel å stille seg spørsmålet; ville en alminnelig fornuftig kvinne oppfattet denne oppmerksomheten som plagsom? For selv om både menn og kvinner kan bli utsatt for seksuell trakassering, er forarbeidene klare på at man skal bruke en «kvinnenorm», ikke en norm som er kjønnsnøytral.
Viktige momenter i vurderingen er hvordan personen selv opplever oppmerksomheten, hva slags oppmerksomhet man snakker om, og hvilke eventuelle negative konsekvenser oppmerksomheten har fått fysisk, psykisk eller arbeidsmessig. Er det i tillegg maktforskjeller eller et avhengighetsforhold i relasjonen mellom dem? Hvor skjer dette, og når? Har det for eksempel pågått over lang tid? Hvilke ekstrabelastninger har det eventuelt gitt?