Er det bare pålagt overtid som gir rett til overtidsbetaling?

På grunn av innsparinger har vi fått beskjed om at det er slutt på å gi overtidstillegg. De ekstra vaktene blir isteden basert på frivillighet. Er det greit?

Svar:
At arbeidstaker jobber mye etter eget ønske fritar ikke arbeidsgiver fra å betale overtidsgodtgjørelse, hvis arbeidet omfattes av lovens definisjon av hva som er overtid, og arbeidsgiver har samtykket til overtidsarbeidet. Det er fastslått av Høyesterett, og prinsippet er lagt til grunn i senere rettsavgjørelser.

Arbeidsgivers styringsrett
Å pålegge overtid er en del av styringsretten til arbeidsgiver. Det betyr at arbeidsgiver også kan si nei til overtidsarbeid. Utgangspunktet er altså at arbeidstaker ikke kan jobbe overtid på eget initiativ, uten arbeidsgivers aksept.
En avtale med arbeidsgiver om å jobbe overtid utløser altså krav på overtidsbetaling, selv om initiativet kommer fra arbeidstaker.
I tillegg vil arbeidstaker ha krav på overtidsbetaling hvis det er en kultur i virksomheten for ekstraarbeidet, eller det oppstår et akutt behov for å jobbe overtid, uten at arbeidstaker har anledning til å kontakte arbeidsgiveren. Det avgjørende er at overtidsarbeidet er utført i forståelse med arbeidsgiver, ifølge høyesterettsdommen fra 1998.

Var kjent for arbeidsgiver
I en dagligvareforretning var det ikke vanlig at assisterende butikksjef krevde overtidsbetaling. Overtiden ble sett på som en strategi for å vise seg fram og komme i posisjon for en framtidig stilling som butikksjef. Arbeidstaker vant fram i lagmannsretten med krav om overtidsgodtgjørelse, selv om ekstraarbeidet ble utført etter hennes eget ønske. Lagmannsretten kom til at overtidstimene var avtalt, siden butikksjefen hele tiden visste om at hun var til stede og jobbet.

Hvorfor er det slik?
Formålet med reglene om overtid er å beskytte arbeidstaker mot å jobbe så lenge at det går ut over hans egen og familiens trivsel og velferd. Et slikt vern er vurdert som så vesentlig at overtidsreglene i arbeidsmiljøloven også gjelder når arbeidstaker selv ikke ønsker å bli beskyttet mot å jobbe for mye.