Skal også innleide ha godtgjørelse for reisetid?
Våre fast ansatte får en reisetidsgodtgjørelse når de må møte på jobb et annet sted enn fast oppmøtested. Dette er en kompensasjon for faktisk reisetid mellom bosted og det alternative oppmøtestedet. Har de innleide krav på det samme?
Compendia svarer:
Hvis de innleide utfører samme arbeid og har samme plikt til å reise til det alternative oppmøtestedet som de fast ansatte, vil de nok ha krav på samme reisetidsgodtgjørelse som de fast ansatte. I en dom fra 2018 slo Høyesterett fast at reisetidsgodtgjørelse omfattes av likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven.
Er det lønn og utgiftsdekning?
En innleid arbeidstaker skal minst ha den lønnen og utgiftsdekningen han ville hatt om han var ansatt hos innleier for å utføre det samme arbeidet. Det er bemanningsforetaket som skal sørge for det. Regelen står i arbeidsmiljøloven § 14-12a, som gjelder både for offentlig og privat sektor.
I forarbeidene til bestemmelsen gir lovgiver en del konkrete eksempler på hva som inngår i begrepet «lønn og utgiftsdekning». Men reisegodtgjørelse er ikke nevnt spesielt, verken i lovteksten eller forarbeidene. I dommen går Høyesterett nøye inn på om reisetidsgodtgjørelse omfattes, og hvorfor.
Mindre betalt og lengre arbeidstid
I saken fra 2018 fikk den innleide vikaren bare dekket kjøregodtgjørelse de dagene han skulle møte på jobb i en annen by. Han fikk ingen godtgjørelse for tiden han brukte på reisen mellom bostedet og oppmøtestedet, slik kollegene som var ansatt i selskapet fikk. De ansatte hadde også mulighet til å avspasere reisetiden time for time istedenfor å få godtgjørelsen utbetalt, noe den innleide vikaren ble nektet.
Den innleide arbeidstakeren gjorde samme jobben, og hadde samme forpliktelse til å reise, men fikk altså både mindre utbetalt og lengre arbeidstid.
Skal sikre reell likebehandling
I dommen fra 2018 la Høyesterett stor vekt på at formålet med bestemmelsen er reell likebehandling mellom innleide og fast ansatte, og mener at man ikke vil oppnå det hvis reisetidsgodtgjørelse ikke omfattes av likebehandlingsreglene. I dommen blir det pekt på at forarbeidene legger opp til at lønn og utgiftsgodtgjørelse skal omfatte svært mye, og at reisetidsgodtgjørelse ligger nær opp til de eksemplene som er nevnt i forarbeidene. Det er heller ikke opplyst om noen praktiske vanskeligheter med å la likebehandlingsreglene omfatte også reisetidsgodtgjørelse, slik som for pensjon.