Siden arbeidsgiver kan bli påført en stor belastning hvis arbeidstaker stadig har sykefravær, kan arbeidsgiver få fritak for arbeidsgiverperioden i noen tilfeller. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan søke om fritak.
Ifølge folketrygdloven § 8-20 kan det innvilges fritak for arbeidsgiverperioden hvis arbeidstaker har
- en kronisk eller langvarig sykdom som gir risiko for spesielt stort sykefravær
- en sykdom som gir økt risiko for hyppige fravær i en begrenset periode
- svangerskapsrelatert sykefravær (Temaet blir ikke nærmere behandlet i artikkelen.)
Funksjonshemmede
For å gjøre det enklere for funksjonshemmede å komme i arbeid, kan det gis fritak for arbeidsgiverperioden i et begrenset tidsrom uten nærmere vurdering, for eksempel i inntil ett år.
Skal motvirke økte problemer på arbeidsmarkedet
Formålet med bestemmelsen er å motvirke at arbeidsgivers ansvar for sykepenger skal føre til at personer som har høyere risiko for sykefravær enn arbeidstakere flest skal få økte problemer på arbeidsmarkedet.
Når arbeidstaker blir syk, må nemlig arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager, og det er ingen begrensning på hvor mange slike arbeidsgiverperioder det kan bli i løpet av et år. Arbeidsgiver kan derfor bli påført en stor belastning hvis arbeidstaker stadig har sykefravær.
Hvem kan søke om fritak?
Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan søke NAV om fritak fra arbeidsgiverperioden. Søknaden kan settes frem i et tidsrom når vedkommende ikke er i arbeid, eller under et bestående arbeidsforhold. Når NAV har behandlet saken, skal melding om vedtaket sendes arbeidstaker med kopi til arbeidsgiver hvis det er sistnevnte som har søkt. Innvilgelsen gjelder fra den dagen søknaden kom inn til NAV.
Risiko for spesielt stort sykefravær
Det at arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom er ikke tilstrekkelig for å innvilge fritak fra arbeidsgiverperioden. I tillegg må sykdommen øke risikoen for at sykefraværet blir spesielt høyt. Når risikoen vurderes, skal man legge vekt på alt sykefravær, uansett diagnose. Men det meste av sykefraværet må ha sammenheng med den langvarige eller kroniske sykdommen. Når det fremtidige sykefraværet skal vurderes, legger man vekt på opplysninger om hvordan sykefraværet har vært i tiden forut for søknaden.
Fritak for arbeidsgiverperioden kan normalt ikke innvilges før NAV har fått kjennskap til sykefraværet over et relevant tidsrom, som helst bør være på minst ett til to år.
I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at sykefraværet må ligge på omkring 35 dager i året for at vilkåret skal anses oppfylt. Ved særlig hyppige og kortvarige sykefravær som bare faller innenfor arbeidsgiverperioden anses vilkåret for oppfylt, selv om fraværet per år er lavere enn 35 dager. Sykefraværet i arbeidsgiverperioder bør likevel være på minst 25 dager, fordelt på minst fem fraværstilfeller.
Krav til dokumentasjon
Kopi av egenmeldinger sammen med registrert legemeldt fravær og eventuell legeerklæring er tilstrekkelig dokumentasjon for å avgjøre om de medisinske vilkårene i
§ 8-20 er oppfylt.
NAV kan senere omgjøre vedtaket. Det er særlig aktuelt hvis det over lengre tid har vist seg at arbeidstakers sykefravær ikke er vesentlig høyere enn for andre arbeidstakere.
