Fritak for overtid

I forbindelse med avslutning av et stort prosjekt har det oppstått behov for overtidsjobbing i en avdeling. Det er enighet om at situasjonen er ekstraordinær, og i samarbeid med de tillitsvalgte er det også inngått avtale om dette. Leder har vært opptatt av å fordele presset mest mulig slik at belastningen for den enkelte ikke skal bli for stor. 

Publisert i bladet Personal og Ledelse
Arbeidstaker som av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, har rett til å bli fritatt fra arbeid ut over avtalt arbeidstid. Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-6 (10). Hva ligger i det, og hvor mye skal til for at arbeidstaker skal fritas fra å ta sin del av en ekstra belastning?
Helse er absolutt grunn til fritak
Helsemessige grunner er i prinsippet en absolutt fritaksgrunn. Det kreves ikke at arbeidstaker legger fram legeerklæring, men det er rimelig å tenke at arbeidsgiver må kunne be om det når det er snakk om fritak over et lengre tidsrom.  
 
Som sosial fritaksgrunn regnes hensynet til for eksempel pass av mindre barn og deltakelse i større familiebegivenheter. I tvilstilfeller må det til syvende og sist gjøres en interesseavveining, hvis arbeidsgiver mener at grunnene for fritak ikke er sterke nok.
Overtid og fleksitid
Mange virksomheter har etablert ulike former for fleksibel arbeidstidsordning med mulighet for å jobbe ekstra mye i perioder, for så og kunne ta fri når det er ønskelig.
Ber arbeidstaker på den ene side om fritak for overtidsjobbing ut fra helsemessige eller vektige sosiale grunner, vil det nok framstå som underlig om han samtidig stadig jobber så mye at han opparbeider seg pluss-tid til senere avspasering. Viser det seg at arbeidstaker på det jevne har en arbeidskapasitet ut over avtalt arbeidstid, bør arbeidsgiver kunne stille spørsmål ved om arbeidstaker virkelig har grunnlag for å fritas for overtidsarbeid etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-6 (10).
 
Informasjon og forventningsavklaring
Når det oppstår situasjoner der det er behov for at alle tar i et ekstra tak, vil det være smart å kalle arbeidstakere som blir berørt inn til et møte der det settes ord på hensyn og forventninger. Arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for å ivareta helse og et godt arbeidsmiljø for alle. Det er viktig å informere både om behov og forventninger, og selvsagt gi rom og aksept for at ikke alle alltid har så mye ekstra å bidra med, og at det gjøres på en slik måte at alle opplever seg ivaretatt. Arbeidsgiver har ansvar både for å ivareta hensynet til den som har gode grunner for ikke å jobbe overtid, og den som alltid sier ja og som kanskje må beskyttes mot at det blir for mye. I virksomheter som er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste vil også den kunne bidra med gode råd i slike situasjoner.