Hva regnes som overtid?
Overtid er et begrep som blir brukt mye i dagligtalen og som er kjent for de fleste arbeidstakere. Vi ser nærmere på hva som menes med overtid, og hvordan overtid regnes etter arbeidsmiljøloven og tariffavtaler (eller andre avtaler).
Hvorfor grenser for arbeidstid og overtid?
Arbeidsmiljøloven setter i § 10-6 rammer for hvor mye overtid det er lov å jobbe, både innenfor perioden på 24 timer, 4 uker og 52 uker. Det er viktig å tenke at hensynet bak arbeidsmiljøloven og lovens arbeidstidsbestemmelser, er at arbeidsmiljøet skal gi grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det er derfor satt grenser for hvor mye det er lov å jobbe både i forhold til normalarbeidstid og overtid.
Det finnes i praksis to typer overtid – overtid som er regulert etter arbeidsmiljøloven og overtid etter tariffavtale eller annen avtale.
Overtid etter arbeidsmiljøloven
Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over den alminnelige arbeidstid etter loven, regnes det overskytende som overtidsarbeid. Den alminnelige arbeidstid må etter arbeidsmiljøloven § 10-4 ikke overstige 9 timer i døgnet og 40 timer per uke. Arbeides det mer, vil alt det overskytende regnes som overtid etter arbeidsmiljøloven.
Det vil foreligge overtid både når den daglige og når den ukentlige arbeidstid blir overskredet. En arbeidstaker som arbeider mer enn 9 timer per dag får altså overtid selv om den ukentlige arbeidstiden på 40 timer ikke blir overskredet. Og omvendt, overskrides den ukentlige arbeidstiden på 40 timer, er det overtid selv om den daglige arbeidstiden ikke er overskredet.
Overtid etter tariffavtale eller annen avtale
Det kan ved individuell arbeidsavtale eller tariffavtale være avtalt kortere arbeidstid enn det arbeidsmiljøloven legger opp til. For eksempel er det for de fleste virksomheter i Norge avtalt 37,5 timer som ramme for den ukentlige normalarbeidstiden, mens loven har 40 timer som ramme.
Arbeid ut over den avtalte arbeidstid som er kortere enn det lovens bestemmelser sier om arbeidstidens lengde regnes ikke som overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven. For eksempel i forhold til avtalt 37,5 timer normalarbeidsuke er det en differanse på 2,5 timer før en kommer opp i lovens ramme for normalarbeidstid.
Om arbeidstakerne i slike tilfeller vil ha krav på overtidsbetaling også for de 2,5 timene vil være avhengig av arbeidsavtalen eller tariffavtalens innhold. Tilsvarende gjelder for arbeidstakere som har individuelle arbeidsavtaler om redusert arbeidstid. Spørsmålet om når en har rett på overtidsbetaling beror på hva som er avtalt i arbeidsavtale eller tariffavtale.
Når kan overtidsarbeid utføres?
Overtidsarbeid kan kun pålegges når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det betyr at det ikke er tillatt å planlegge og gjennomføre overtidsarbeid som en fast ordning, og gjelder enten vi snakker om overtid etter arbeidsmiljølovens grenser, eller etter avtalt arbeidstid.
Overtidsarbeid kan kun pålegges når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det betyr at det ikke er tillatt å planlegge og gjennomføre overtidsarbeid som en fast ordning, og gjelder enten vi snakker om overtid etter arbeidsmiljølovens grenser, eller etter avtalt arbeidstid.
Overtidsbetaling
Etter arbeidsmiljøloven skal det for overtidsarbeid betales et tillegg på minst 40 % av vanlig lønn. Ved tariffavtale eller individuell avtale kan det avtales at overtidstillegget skal være høyere, for eksempel 50 % eller 100 %. Det er derimot ikke tillatt å avtale lavere overtidstillegg enn 40 % eller at arbeidstakerne skal gi avkall på tillegget.
Etter arbeidsmiljøloven skal det for overtidsarbeid betales et tillegg på minst 40 % av vanlig lønn. Ved tariffavtale eller individuell avtale kan det avtales at overtidstillegget skal være høyere, for eksempel 50 % eller 100 %. Det er derimot ikke tillatt å avtale lavere overtidstillegg enn 40 % eller at arbeidstakerne skal gi avkall på tillegget.