Hva skal med i lærlingens arbeidsavtale?

Lærlinger er under opplæring, men de gjør også en jobb for bedriften. Derfor er lærekontrakten egentlig to avtaler, en opplæringskontrakt og en arbeidsavtale. 

Lærlingen skal altså ha en arbeidsavtale i tillegg til opplæringskontrakten. Det går fram av opplæringsloven § 7-4.

Opplæringskontrakten blir inngått enten direkte med bedriften, eller med et opplæringskontor, og er regulert i opplæringsloven kapittel 7, og opplæringsforskriften kapittel 6. 

Husk at det kom ny opplæringslov 1. august 2024, og at arbeidsmiljølovens krav til hva som skal med i den skriftlige avtalen ble skjerpet 1. juli 2024.

Tema for denne artikkelen er hva som skal med i arbeidsavtalen. Den skal inneholde opplysninger som er av vesentlig betydning for avtaleforholdet, og da er det et par ting lærebedriften må være ekstra oppmerksom på.

Praksisarbeid

I de fleste tilfeller vil arbeidsavtalen med en lærling være et midlertidig arbeidsforhold. Da skal arbeidsgiver opplyse om det i arbeidsavtalen. I tillegg er det et lovkrav at grunnlaget for den midlertidige ansettelsen står nevnt i kontrakten. For lærlingen vil grunnlaget være praksisarbeid, det vil si arbeidsmiljøloven § 14-9, andre ledd, bokstav c.

Også i staten er arbeidsmiljølovens hjemmel for praksisarbeid grunnlaget. Statsansattelovens bestemmelse om praksisarbeid skal ikke brukes her, siden denne loven ikke gjelder for lærlinger, ifølge § 2 i forskrift til statsansatteloven.

Prøvetid

Opplæringsloven § 7-4 presiserer at reglene om prøvetid i arbeidsmiljøloven § 15-3 og § 15-6 også gjelder for lærlinger.

Men det forutsetter at arbeidsgiver går fram på rett måte. Bestemmelsene om prøvetid tas inn i arbeidsavtalen. Det følger både av minimumsreglene til hva som skal med i den skriftlige arbeidsavtalen, og av bestemmelsene i AML § 15-6 om at avtale om prøvetid må avtales skriftlig for å være gyldig.

Arbeidstid

Hvor lenge og når lærlingen skal jobbe per dag og per uke skal beskrives i avtalen, ifølge blant annet arbeidsmiljøloven § 14-6, 1. ledd bokstav j og k. Her er det mulig å henvise til tariffavtale når det finnes. 

Opplæringsloven bestemmer at samlet arbeids- og opplæringstid til den som har læretid, ikke skal være lenger enn arbeidstida til andre arbeidstakere. Mange lærlinger vil være under 18 år. Da gjelder flere særregler i arbeidsmiljølovens kapittel 11. Blant annet må personer under 18 ikke utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Arbeidstiden skal ikke legges slik at den hindrer skolegang eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen. Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal ikke jobbe overtid, det vil si ikke jobbe mer enn 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.

Husk henvisning til tariffavtale

Lærlingen er arbeidstaker i lærebedriften, med rettigheter og plikter som arbeidstaker etter lov og tariffavtale. Mange tariffavtaler har også egne bestemmelser om lærlinger, blant annet om lønn, lærlingens situasjon hvis det blir snakk om permitteringer og så videre. Når arbeidsforholdet er regulert av tariffavtale, skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om avtalen. Er avtalen inngått av parter utenfor virksomheten, skal avtalen opplyse om hvem tariffpartene er. 

Når opphører kontrakten?

Ifølge arbeidsmiljølovens regler skal det gå fram av avtalen hvor lenge arbeidsforholdet er forventet å vare. For lærlingen skal arbeidsavtalen vare like lenge som opplæringskontrakten.

Ifølge arbeidsmiljøloven § 14-6 1. ledd, bokstav h, skal oppsigelsesfristene og framgangsmåten ved opphør av arbeidsforholdet med i avtalen. For lærlingen er det særregler om opphør av arbeidsavtalen i opplæringsloven § 7-4. 
Disse særreglene må da med i avtalen, men det er tilstrekkelig at det blir gjort ved en henvisning til bestemmelsen i opplæringsloven.