Noen ganger oppstår uenighet om når ferien kan tas ut, både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og arbeidstakerne imellom. Vi ser nærmere på reglene som gjelder i slike situasjoner.
Ferieloven legger opp til at ferien skal fastsettes basert på enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I den anledning er arbeidsgiver pålagt en omfattende drøftingsplikt før tidspunktet for ferien blir bestemt.
Skal drøftes i god tid
Drøftingen skal gjennomføres i god tid før ferieavviklingen. Loven setter ingen konkret tidsfrist, men drøftingen må gjennomføres så tidlig at arbeidstaker har en reell mulighet til å påvirke tidspunktet for ferien, og til å planlegge ferien sin. Loven gir ingen anvisning på hvordan drøftingen skal foregå, men arbeidstaker må få anledning til å uttale seg om ferietidspunktet. Arbeidsgiver må ta uttalelsene fra arbeidstaker opp til seriøs overveielse, og vurdere de ulike argumentene som blir lagt fram.
Arbeidsgiver bestemmer
Blir ikke partene enige, er det opp til arbeidsgiver å bestemme ferietidspunkt, i kraft av sin styringsrett. Hovedregelen er altså at arbeidsgiver har det siste og avgjørende ordet når det er uenighet om tidspunktet for ferie. Men styringsretten er begrenset av noen få viktige lovbestemte unntak, som blir gjennomgått senere i artikkelen. Arbeidsgivere bør også strekke seg for å imøtekomme arbeidstakernes ønsker. En slik tankegang vil være god personalpolitikk og bidra til et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver bør i så måte kunne vise til en klar ulempe for virksomheten hvis arbeidstakernes ønsker ikke kan imøtekommes.
Det er viktig å huske på at arbeidsgivers styringsrett på dette området ikke bare gir ham rett til å fastsette ferien, men også en plikt til å påse at ferie faktisk blir tatt ut i løpet av ferieåret.
Merk også at arbeidsgiver ikke kan bestemme tidspunktet for ekstraferien til arbeidstakere over 60 år.
Krav på sommerferie
Arbeidsgivers adgang til ensidig å fastsette tidspunktet for ferie har visse begrensninger. For det første kan en arbeidstaker kreve at hovedferien på 3 uker legges til hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Av lovens forarbeider fremgår det at arbeidstaker kan kreve disse ukene sammenhengende. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke dele ferien i to, hvis arbeidstaker har krevd samlet hovedferie. Retten til ferie i hovedferieperioden kommer ikke automatisk. I utgangspunktet er det opp til arbeidstaker å kreve ferien lagt til denne tiden.
Det er opp til arbeidsgiver når han vil legge ferien innenfor hovedferieperioden. Arbeidstaker kan altså ikke kreve å få sin hovedferie lagt til for eksempel juli måned.
Arbeidstakere som tiltrer stillingen etter 15. august i ferieåret har ikke krav på å få lagt hovedferien sin før 30. september. Merk at det er tiltredelsestidspunktet, ikke ansettelsestidspunktet som er avgjørende for ferieavviklingen.
Krav på samlet restferie
Arbeidsgivers styringsrett er ytterligere begrenset ved at arbeidstaker har rett til å kreve at resten av den lovbestemte ferien gis samlet innenfor ferieåret. Bestemmelsen er ikke til hinder for at hele ferien tas ut i hovedferieperioden.
Krav på ny ferie ved sykdom
Blir arbeidstaker syk i ferien, kan de påvirkede feriedagene kreves tatt ut senere i ferieåret, når arbeidstaker kan dokumentere sykdommen med legeerklæring. Tidspunktet for uttak av disse feriedagene følger vanlige regler. Det kan likevel ikke kreves at disse feriedagene tas ut i hovedferieperioden, selv om sykdommen oppsto i denne perioden.
Avtalefestet ekstra ferieuke
Eventuell avtalefestet ferie fastsettes etter ferielovens prinsipper når det gjelder arbeidsgivers styringsrett og drøftingsplikt. Arbeidsgiver bestemmer tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferien.
