Hvilke tiltak bør vi sette inn mot viruset?

Korona-pandemien lærte oss at arbeidsgiver i visse situasjoner også må risikovurdere smittefare. Det er spesielt viktig i helse- og omsorgssektoren, og for virksomheter med stor kontaktflate eller omfattende reisevirksomhet.

Hvor utsatt er våre ansatte for å bli smittet eller spre smitten videre, og hva vet vi om mulige tiltak som kan redusere risikoen? Hva med kunder, pasienter og samarbeidspartnere? Å kartlegge og vurdere risiko, planlegge og iverksette tiltak er viktige elementer i det HMS-arbeidet alle virksomheter er pålagt å jobbe med, jevnlig og systematisk. Det gjelder også når et nytt, potensielt dødelig virus oppstår og sprer seg på verdensbasis. Kartlegging og risikovurdering skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, og skal dokumenteres.

Hva anbefaler helsemyndighetene?

Forskrift om utførelse av arbeid § 6-1 inneholder bestemmelser om arbeidsgivers ansvar for å vurdere smitterisiko og annen helsefare når arbeidstaker kan bli utsatt for biologiske faktorer. Slik risikovurdering skal ifølge bestemmelsen blant annet baseres på anbefalinger fra ansvarlige myndigheter. 

Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet publiserte fakta om korona-viruset, ga råd, og anbefalte tiltak. Under pandemien handlet tiltakene i stor grad om å redusere eksponeringen, slik at antall smittede kunne holde seg så lavt som mulig. Når noen først ble smittet, var tilgjengelige tiltak for å behandle sykdommen begrenset, spesielt den første tiden. Da ble det ekstra viktig å jobbe forebyggende. Arbeidstilsynet har mer informasjon om risikovurdering og tiltak på sine sider. 

Reisevirksomhet og stor kontaktflate
Arbeidsgiver må vurdere om det er forhold på arbeidsplassen eller ved aktiviteten som gjør at virksomheten eller de ansatte er spesielt utsatt.
Arbeidstilsynet viser til de spesielle utfordringene i helse- og omsorgstjenesten, og for virksomheter som har stor kontakt med kunder og andre.
Noen arbeidsplasser har ansatte som reiser mye, også internasjonalt. Arbeidstilsynet peker spesielt på at risikovurderingen bør inkludere jobbreiser. 

Virus i åpent landskap
Virus smitter normalt som dråpesmitte når vi nyser eller hoster, og som kontaktsmitte, både direkte mellom mennesker, og mer indirekte via inventar og andre gjenstander. Men noen virus spres ved luftsmitte, det vil si at dråpene holder seg lenger i luften og at smittefaren blir større.

Ofte er det ikke så mye man kan gjøre for å unngå slik smitte. Men Folkehelseinstituttet nevner god hostehygiene og god håndhygiene som viktige tiltak. Å hoste eller nyse i et papirlommetørkle som går rett i søpla kan spare kolleger for dråpesmitte og kontaktsmitte. Er det en god investering å minne ansatte om gode, gamle forholdsregler eller å kjøpe inn papirlommetørkler? 

Flere undersøkelser, blant annet en studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, viser at åpne kontorlandskap kan gi økt sykefravær, uten at forskerne ennå helt kan fastslå hvorfor. Vil et åpent kontorlandskap bidra til at smittedråpene spres raskere, og hvilke tiltak kan i tilfelle redusere risikoen?

Noen som bør skjermes spesielt?
Er det ansatte som bør skjermes spesielt hvis risikoen tilsier det? Eldre over 65 år og personer med underliggende kronisk sykdom var spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom under korona-pandemien. Også gravide kan ha økt risiko, noe som tilsier at arbeidsgiver bør være føre var.
 

Eksempler på risikofaktorer

  • Arbeidstakere i risikogrupper
  • Nærkontakt med kolleger eller kunder/publikum
  • Manglende tilgang til håndvask med såpe eller spritbaserte desinfeksjonsmidler
  • Mangel på nødvendig smittevernutstyr
  • Mangel på informasjon eller opplæring
  • Reisevirksomhet