Krav om å være reell arbeidssøker

Hensikten med dagpengeordningen er å sikre delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt. Dagpengene vil aldri dekke tidligere arbeidsinntekt 100 %, men er ment som en delvis dekning. På årsbasis vil dagpengene normalt utgjøre 62,4 % av tidligere inntekt.

 

For å ha rett på dagpenger må man være reell arbeidssøker. Det følger av folketrygdloven § 4-5 første ledd. Det vil si at man må være arbeidsfør, og villig til å

Skal man søke arbeid, må man også være i stand til å utføre det. Den arbeidsledige må derfor være ”arbeidsfør”, det vil si ha en konstaterbar arbeidsevne som minst tilsvarer 50 % av fulltidsarbeid. Er man ikke ”arbeidsfør”, regnes man altså ikke som reell arbeidssøker.

 

Vedkommende må være villig til ”å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane”. Kravet innebærer at den som søker om dagpenger må være villig til å ta et hvilket som helst arbeid man er skikket til, også arbeid man ikke er utdannet for eller har erfaring fra. I tillegg må man i utgangspunktet ta arbeidet uavhengig av om det er på heltid eller deltid.

 

Dessuten må man være villig til å «ta arbeid hvor som helst i Norge”. Kravet overrasker mange som søker dagpenger. I utgangspunktet må man tenke at hele Norge er ett arbeidsmarked – og man må derfor være innstilt på å flytte eller pendle til andre deler av landet for å ta arbeid.

 

I tillegg slår folketrygdloven § 4-5 fast at man må være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak for å beholde retten til dagpenger. Det er gitt utfyllende regler om kravet til aktivitet i dagpengeforskriften kapittel 4.

 

Som en oppsummering kan man si at kravet om å være reell arbeidssøker kan ses på som krav om yrkesmessig og geografisk mobilitet. I utgangspunktet må man altså være aktiv med jobbsøking, og villig til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i landet for at trygden skal opprettholde rettigheter til dagpenger.

 

Det finnes unntak fra kravet om å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5 annet ledd, som sier at kravene kan lempes under visse omstendigheter. Hvis alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan medlemmet regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det er NAV som vurderer om arbeidssøker kommer inn under noen av unntakene.