Overtid eller opparbeidet plusstid?

Mange arbeidstakere ønsker seg fleksibilitet i arbeidsforholdet, både når det gjelder arbeidsoppgaver, selvstendighet i stillingen og arbeidstidsordninger. I kampen om de beste hodene er dette forhold arbeidsgiver kan tilby som goder. Her vil jeg behandle fleksibel arbeidstidsordning og hvilke rammer som gjelder. 

 

Utgangspunktet er at arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid. Det lar seg ikke gjennomføre i alle virksomheter. For eksempel er det i noen bransjer nødvendig at arbeidstakerne er til stede av hensyn til brukerne. Det er særlig aktuelt i tjenesteytende virksomheter. Derfor har loven et forbehold som sier at arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid når det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
 

Vurderingen av om det er snakk om vesentlig ulempe, skal gjøres konkret. Blir ikke arbeidsgiver og arbeidstakerne enige, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda for avgjørelse.
 

Med fleksitid menes en mulighet for arbeidstaker til, innenfor visse rammer, selv å avgjøre når på dagen arbeidstiden legges. Fleksibel arbeidstid innebærer også at arbeidstakeren kan innarbeide ekstra arbeidstid som kan avspaseres i samråd med arbeidsgiver. Det skal gå frem av arbeidsavtalen om en har fleksibel arbeidstidsordning. Partene lokalt har mulighet til å etablere den løsningen som passer best for egen virksomhet.

 

Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap. Forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter arbeidsmiljøloven § 10-5, er at det ved fleksibel arbeidstidsordning ikke er krav om arbeidsplaner som viser hvilke dager, uker og måneder man gjennom året har lengre og kortere arbeidstid.
 

Selv om en virksomhet har innført fleksibel arbeidstid, kan det oppstå situasjoner hvor det vil være behov for å arbeide ut over normal arbeidstid.
 

Virksomheten kan i slike tilfeller pålegge overtidsarbeid på vanlig måte innenfor de rammene arbeidsmiljøloven ellers setter. Men overtid skal bare benyttes når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det.
 

Alminnelig arbeidstid, opparbeidet plusstid og eventuell overtid må til sammen være innenfor arbeidstidsrammene som loven setter. Hovedregelen etter loven er at en ikke kan arbeide mer enn 13 timer i løpet av 24 timer, og 48 timer i løpet av 7 dager. Det kan i helt spesielle tilfeller avvikes fra hovedregelen om minst 11 timers hvile i løpet av 24 timer. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker.
 

Fleksitidsordninger kan gjøres gjeldende for alle medarbeiderne på arbeidsplassen, også ledere. Noen ledere kan imidlertid ha en arbeidsavtale som unntar dem fra lovens arbeidstidsbestemmelser fordi de har ledende eller særlig uavhengig stilling. Arbeidstakere med en slik avtale kan selv bestemme når de skal jobbe og ikke, og vil ikke være regulert av fleksitidsordningen.