Permisjon under svangerskapet

Flere lovbestemmelser regulerer retten til permisjon under svangerskapet. Hvordan er reglene for rett til fri? Og når vil en gravid arbeidstaker ha krav på svangerskapspenger? 

 

Svangerskapskontroll
Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse som gir rett til fri fra arbeidet på grunn av svangerskapskontroll. En gravid arbeidstaker har rett til fri med lønn i forbindelse med oppfølging av graviditeten på sykehus, hos lege eller jordmor. 
For å ha rett til fri med lønn er det et vilkår at kontrollen ikke “med rimelighet” kan utføres utenfor arbeidstiden. Det må vurderes konkret, men vil nok i stor grad avhenge av arbeidssituasjonen. For eksempel kan det være vanskeligere for en deltidsansatt som har fri flere dager i uken å argumentere for at kontrollen bare kan skje i arbeidstiden, enn for en fulltidsansatt.
 
Permisjon under svangerskapet
I tillegg til rett til fri i forbindelse med svangerskapskontroll gir arbeidsmiljøloven en arbeidstaker som er gravid rett til inntil 12 uker permisjon under svangerskapet og frem til fødselsøyeblikket. Her er det ingen andre vilkår involvert enn at arbeidstaker selv velger å ta ut slik permisjon. Permisjonen gir i seg selv ikke rett på lønn, men det kan ytes foreldrepenger fra folketrygden når permisjonen tas ut innenfor de siste 12 ukene før fødselen. 
 
Benyttes denne permisjonsretten under svangerskapet, begrenses retten til foreldrepenger etter fødselen med et tilsvarende antall uker.
 
Permisjonen kan tas når som helst under svangerskapet. I forarbeidene til loven er det tatt til orde for at permisjonen av hensyn til arbeidsgiveren bør tas fortløpende, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig å dele opp permisjonstiden. Retten til ytelser etter folketrygdloven inntrer dessuten tidligst 12 uker før fødselen, så tidligere uttak vil altså i utgangspunktet være ulønnet.
 
Fravær på grunn av sykdom regnes som sykefravær på vanlig måte, og går ikke inn under de 12 ukene med permisjon under svangerskapet. Den som benytter retten til permisjon skal varsle arbeidsgiver snarest mulig, og senest 1 uke før, hvis permisjonen skal vare lenger enn 2 uker. Varslingsfristen skjerpes ytterligere etter lengden på permisjonen.
 
Svangerskapspenger
En kvinne har rett til svangerskapspenger når hun etter bestemmelser i lov eller forskrift må holde seg borte fra arbeidet fordi hun er gravid. Her snakker vi altså ikke om en situasjon hvor arbeidstaker selv velger å ta ut permisjon, men hvor selve arbeidssituasjonen ekskluderer den gravide, fordi forhold i arbeidsmiljøet kan skade henne eller fosteret. Arbeidsgiver skal da omplassere henne hvis det er mulig, slik at hun fjernes fra det potensielt skadelige arbeidsmiljøet. Er ikke det mulig, har hun krav på svangerskapspenger.
En slik bestemmelse står i forskrift om utførelse av arbeid § 3-22. Her handler det om at arbeidsmiljøet er slik at arbeidstaker utsettes for kjemikalier, og at det er nødvendig av hensyn til hennes eller fosterets helse å omplassere henne. Arbeidsgiveren skal da så langt det er mulig sørge for at den gravide blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der hun ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kjemikaliene. 

I forskrift om utførelse av arbeid § 7-4 er det gitt tilsvarende regler når forhold i arbeidsmiljøet kan gi fare for forplantningsskader.

 
For å få svangerskapspenger må fraværet føre til at arbeidstakeren taper pensjonsgivende inntekt. I tillegg er det et krav at hun har vært i arbeid i minst 4 uker før hun må slutte i arbeidet.
 
Svangerskapspenger beregnes etter samme regler som for sykepenger. Det er et vilkår at inntekten på årsbasis utgjør minst 50 % av folketrygdens grunnbeløp. Det gis ikke svangerskapspenger for den delen av inntekten som overstiger 6 ganger grunnbeløpet.
 
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet arbeidstakeren er pålagt å slutte i arbeidet og frem til 3 uker før fødselen. Da går hun over på foreldrepenger.