Plikter arbeidsgiver å betale feriepenger av bonus?

Mange virksomheter har i dag bonusordninger, og det finnes en rekke varianter. Bonus kan bestå av penger, opsjoner, aksjer eller andre naturalia. Bonus kan blant annet gis ved at en del av bedriftens overskudd fordeles på de ansatte. I andre tilfeller gis arbeidstakerne individuell bonus basert på egeninnsats. Bonusen vil da ofte avhenge av produktivitet, inntjening og så videre.
Formålet med bonusavtaler er som regel å øke virksomhetens inntjening, skape motiverte medarbeidere, og belønne de ansatte. I den videre framstillingen vil det bli lagt til grunn av bonus er utbetaling i penger.
Plikter arbeidsgiver å betale ut feriepenger av bonus? 
Det følger av ferieloven § 10 (1) at feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Departementet har uttalt at begrepet arbeidsvederlag bør avgrenses på samme måte som tilsvarende begrep i dekningsloven. Det betyr at arbeidsvederlag omfatter ”ethvert vederlag i penger for utført arbeid, som vanlig lønn, bonus, akkordlønn, skifttillegg, dyrtidstillegg, lønn under reiser, betaling for gangtid, overtidsgodtgjørelse, variable ytelser som tantieme, gratiale, andel av omsetning eller andre former for provisjon o.l.” De inngår i feriepengegrunnlaget, med unntak av det som følger av bestemmelsens annet ledd.
 
Unntatt fra feriepengegrunnlaget
Ifølge ferieloven § 10 nr. 1 andre ledd inngår ikke følgende ytelser i feriepengegrunnlaget:
a) feriepenger etter ferieloven som er utbetalt i opptjeningsåret.
b) andel av nettoutbytte,
c) fast godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller
d) verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.
 
Unntaket i § 10 nr. 1 annet ledd bokstav b, omfatter de ytelsene som reelt representerer en fordeling av alle resterende midler, det vil si hvor hele nettoutbyttet fordeles. Her er det logisk at siden det ikke «er mer igjen» å betale feriepenger med, blir ikke arbeidsgiver pliktig til å påføre virksomheten de kostnadene feriepenger utgjør av selve bonusen.
 
Unntaket i § 10 nr. 1 annet ledd bokstav c, er begrunnet i at feriepengene skal kompensere for det inntektsbortfallet som forårsakes av feriefraværet, og gjelder ”fast godtgjørelse” som opptjenes og utbetales uavhengig av feriefravær, i motsetning til innsatsavhengige eller andre variable ytelser. I forbindelse med bonus blir spørsmålet om unntaket gjelder når bonus også utbetales i ferier og under fravær. Avgjørende blir da om bonus er å anse for en «fast godtgjørelse» etter denne bestemmelsen. Hvis den ikke er ”fast godtgjørelse”, inngår den i feriepengegrunnlaget, selv om bonusbeløpet fremkommer på et grunnlag som ikke er et direkte resultat av arbeidstakers egen innsats eller målbare resultatoppnåelse.
 
Har bonusen derimot form av å være en fast godtgjørelse, kan den omfattes av unntaket. Det illustreres også ved rettsavgjørelse, RG 2007 s.1350, hvor administrerende direktør i et selskap hadde inngått en avtale som sikret han en nærmere angitt bonus ved salg av selskapet. Retten kom da fram til at formålet med bonusen var å gi direktøren motivasjon til å lede selskapet på best mulig måte for å skape gode økonomiske resultater og dermed gjøre det mulig for eierne å oppnå en høy pris ved et salg av selskapet. Det var derfor ikke tvil om at bonusen var knyttet direkte til direktørens arbeidsinnsats i selskapet.
 
Bonuser vil altså som hovedregel ikke omfattes av unntaket i ferieloven § 10 nr. 1 andre ledd bokstav c), men unntak kan tenkes hvis bonusutbetalingen ikke kan knyttes til arbeidstakers innsats.
 
Påtar arbeidsgiver seg å betale lønn uten at arbeidstaker skal utføre arbeid, for eksempel ved avslutning av arbeidsforholdet (sluttvederlag), opptjenes ikke feriepenger, med mindre annet er avtalt. Det er ikke avgjørende om utbetalingen er skattepliktig inntekt.
 
Det er som hovedregel ikke adgang til å avtale andre ordninger som gir arbeidstaker dårlige rettigheter enn det loven gir. Beregningen av feriepengene kan arbeidsgiver avtale seg vekk fra, til ugunst for arbeidstaker. Det må i tilfelle gjøres i en tariffavtale.

Artikkelen er også publisert i bladet Personal og Ledelse.