Rett til permisjon ved pleie- og omsorgsoppgaver

 

Retten til permisjon gjelder ved pleie og omsorg av

Retten er begrenset til 10 dager uansett hvor mange man har omsorg for, og er først og fremst ment å ivareta ekstraordinære behov og spesielt vanskelige situasjoner. Bestemmelsen omfatter med andre ord ikke behov for daglig pleie eller generell bistand i dagliglivet som husarbeid og innkjøp. Det vil arbeidstaker kunne planlegge, og påta seg utenfor arbeidstid. 

 

Med nødvendig omsorg menes at den som trenger omsorg ikke kan klare seg selv i den aktuelle situasjonen. Hva som er nødvendig må vurderes konkret. Eksempler er følge til lege, tannlege eller spesialist, følge til sykehus for prøver, møte med tildelingskontor for hjemmesykepleie, og bistand ved hjemmebesøk fra sosionom. Det kan også dreie seg om akutt sykdom som ikke nødvendigvis ville ha utløst offentlig omsorg.

Arbeidsgiver må kunne kreve at arbeidstaker godtgjør behovet for fravær. Ved kortere fravær vil det normalt være nok at arbeidstaker sier fra og redegjør for behovet. Ved lengre fravær kan det være behov for at arbeidstaker redegjør mer utførlig, eventuelt legger frem dokumentasjon som redegjør for omsorgstilfellet.

 

Viser det seg i praksis at permisjonsretten ikke følges lojalt, vil departementet kunne gi bestemmelser i forskrift om krav til dokumentasjon og det nærmere innholdet i et slikt krav. 

 

Arbeidstaker bør varsle på forhånd når det lar seg gjøre, og ellers så tidlig som mulig.

 

Det utløses ingen rett til kompensasjon fra det offentlige ved uttak av denne typen permisjon. Kompensasjon kan være regulert i tariffavtaler, eller fastsettes i kraft av arbeidsgivers styringsrett.