Samboers rett til permisjon når barnet er sykt

Som samboer til en arbeidstaker kan man ha behov for å ta seg fri fra jobb når hans eller hennes barn blir syke. Har samboeren rett til permisjon?

 

Permisjonsretten i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom er etter arbeidsmiljøloven § 12-9 knyttet til den arbeidstakeren som har omsorg for barnet. Med omsorg for barnet menes den faktiske, daglige omsorgen.

Samboer omfattes av loven
Loven krever ikke at omsorgspersonen har foreldreansvar etter barneloven eller at omsorgspersonen er barnets biologiske forelder/adoptivforelder. Etter ordlyden omfattes altså samboer av bestemmelsen, og han eller hun har i prinsippet rett til å være borte fra arbeidet for å ha tilsyn med samboers syke barn.

 
Er en av foreldrene alene om omsorgen for barnet, for eksempel i tilfeller med felles foreldremyndighet der barnet hovedsakelig bor hos den ene av foreldrene, har vedkommende rett på dobbelt så mange permisjonsdager, normalt 20 dager (30 eller 40 dager hvis flere barn, eller barn med kronisk sykdom).
Inntil 10 dager i året
I slike tilfeller kan permisjonsretten overføres med opptil 10 dager hvert kalenderår til arbeidstakers samboer. Det følger av arbeidsmiljøloven § 12-9 (5). Det kreves ikke at partene er gift eller at samboerforholdet har vart en viss tid, for å ha rett til å overføre permisjonsdager. Har foreldrene til barnet i en slik situasjon inngått en avtale om fordeling av dagene seg imellom, noe loven også åpner for, har ikke ny samboer rett til permisjon. Her er det altså snakk om enten overføring av opp til 10 permisjonsdager til mor eller far med samværsrett, eller overføring til den arbeidstaker bor sammen med.
 
Permisjonsdager kan bare overføres til en arbeidstaker som ikke allerede har slike rettigheter knyttet til andre barn vedkommende har daglig omsorg for. Det betyr at par som bor sammen aldri kan få flere enn 20 permisjonsdager til sammen (normalsituasjon – ellers 30, 40 dager).
 
Rett til omsorgspenger
Paragraf 12-9 i arbeidsmiljøloven regulerer ikke retten til omsorgspenger i forbindelse med fravær fra arbeidet ved barns eller barnepassers sykdom. Rettigheten reguleres av folketrygdloven.
 
Omsorgspengene er knyttet til den som har omsorg for barn. Folketrygdloven legger til grunn en noe snevrere forståelse av begrepet ”omsorg for barn” enn arbeidsmiljøloven, da det her siktes til arbeidstaker som bor sammen med barnet og har foreldreansvar for barnet. Som utgangspunkt har dermed en samboer ikke rett til omsorgspenger.
 
Den som er alene om omsorgen for barn kan etter folketrygdloven § 9-6, 6. ledd overføre opptil 10 stønadsdager til ektefelle eller samboer. Bestemmelsen korresponderer dermed med arbeidsmiljøloven § 12-9 (5) om rett til permisjon. I motsetning til overføring av permisjonsdager i arbeidsmiljøloven stilles det her krav til at samboerforholdet må ha vart i minst 12 måneder. Samboer vil med andre ord ikke ha rett til omsorgspenger før etter 12 måneders samboerforhold. Det er også et vilkår for rett til stønad at NAV får skriftlig melding om overføringen av stønadsdager.
 
Inntreffer sykdom hos samboers barn før samboerforholdet har vart i 12 måneder, kan man ha rett på permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9 (5), men altså ikke rett på stønadsdager etter folketrygdloven § 9-6, 6. ledd. Her blir det opp til arbeidsgivers personalpolitikk om slik permisjon skal gis med eller uten lønn. Gis permisjon uten lønn, kan alternativet være at arbeidstaker tar av feriedager eller bruker avspasering, når muligheten for det er til stede. Det bør avklares i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Artikkelen er også publisert i bladet Personal og Ledelse