Slik beregnes feriepengene

Hva går egentlig inn i feriepengegrunnlaget og hvilken prosentsats er den riktige for meg? Hvor mye får jeg i feriepenger hvis jeg har vært syk og ikke har mottatt vanlig lønn?

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Opptjeningsåret følger kalenderåret og gir grunnlag for utbetaling av feriepenger året etter. Både arbeidsvederlag for de mer langvarige arbeidsforhold og arbeidsvederlag for helt kortvarige arbeidsforhold omfattes av bestemmelsen.

Feriepengegrunnlaget fremgår også av den årlige sammenstillingen over innrapporterte opplysninger som arbeidsgiver må gi arbeidstaker.

Bare vederlag for lønn inngår i beregningsgrunnlaget. Det betyr at ytelser som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og lignende ikke skal tas med. Foruten vanlig lønn vil arbeidsvederlaget omfatte pengeytelser som akkordtillegg, dyrtidstillegg, skifttillegg, helgedagstillegg, lønn under reiser, betaling for gangtid, overtidsgodtgjørelse, variable ytelser som gratiale, og andel av omsetning eller andre former for provisjon.

Ytelser som ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget for feriepenger er:

  • feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret
  • andel av nettoutbytte
  • fast godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av uttak av ferie
  • verdien av varer, tjenester og andre fordeler som ikke er pengeytelser, som rett til fri bolig, fri telefon og fri avis.

 

De fleste bonusordninger vi finner på dagens arbeidsmarked vil gå inn i beregningsgrunnlaget, med mindre de omfattes av unntakene som er nevnt her.
Et unntak det er viktig å merke seg er at det ikke skal beregnes feriepenger av feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret. I praksis betyr det som regel at feriepengegrunnlaget baseres på 11 måneders lønn. Det kan føre til misforståelser hvis arbeidstakeren forventer at feriepengegrunnlaget er beregnet ut fra hans eller hennes fulle årslønn, og det ikke stemmer med opplysningene i den årlige sammenstillingen.
Feriepenger av lønn under sykdom og fravær
Arbeidstakere som har rett på lønn 1. og 17. mai selv om bedriften holder stengt denne dagen vil også få slik lønn medregnet i feriepengegrunnlaget.
Sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden likestilles med annen lønn og går inn i feriepengegrunnlaget. Det gjelder også omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns sykdom. Varte sykdommen lenger enn arbeidsgiverperioden, vil NAV betale ut feriepenger for inntil 48 sykepengedager.
Under foreldrepermisjon betaler NAV  feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats.
En arbeidstaker som har vært ansatt i minst tre måneder hos en arbeidsgiver og som er i ulønnet permisjon for å avtjene verneplikten, har krav på feriepenger for inntil 3 måneder for hvert opptjeningsår (kalenderår).
Prosentsatser
Etter ferieloven har alle arbeidstakere rett på feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år med rett til en uke ekstraferie, forhøyes satsen med 2,3 prosentpoeng.
Ved tariffoppgjøret i 2000 ble det innført en ekstra ferieuke for partene i oppgjøret. Det gjør at mange arbeidstakere på dagens arbeidsmarked har 5 uker ferie. På samme måte som den lovfestede ferien er den ekstra ferieuken ulønnet. Ved innføringen måtte man derfor heve feriepengene tilsvarende. For arbeidstakere som har 5 uker ferie, utgjør feriepengene 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Forhøyet sats for arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie, (til sammen 6 uker ferie), gjelder også her, slik at prosentsatsen for denne gruppen utgjør 14,3 prosent.