Slik beregnes feriepengene
Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Opptjeningsåret følger kalenderåret og gir grunnlag for utbetalingen av feriepenger året etter. Arbeidsvederlag både for langvarige og for helt kortvarige arbeidsforhold omfattes.
Etter ferieloven har alle arbeidstakere rett på feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Fra og med det året arbeidstaker fyller 60 år forhøyes satsen med 2,3 prosentpoeng.
Hvilke ytelser skal med i feriepengegrunnlaget?
Feriepengegrunnlaget fremgår av den årlige oversikten over lønn og ytelser du får fra arbeidsgiver.
Bare vederlag for lønn inngår i beregningsgrunnlaget. Det betyr at ytelser som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og lignende ikke skal tas med. Foruten vanlig lønn vil arbeidsvederlaget omfatte pengeytelser som akkordtillegg, dyrtidstillegg, skifttillegg, helgedagstillegg, lønn under reiser, betaling for gangtid, overtidsgodtgjørelse, variable ytelser som gratiale, og andel av omsetning eller andre former for provisjon.
Ytelser som ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget for feriepenger er:
- feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret
- andel av nettoutbytte
- fast godtgjørelse som opptjenes og utbetales uavhengig av uttak av ferie
- verdien av varer, tjenester og andre fordeler som ikke er pengeytelser, som rett til fri bolig, fri telefon og fri avis.
De fleste bonusordninger i dagens arbeidsmarked inngår i beregningsgrunnlaget, med mindre de omfattes av unntakene som er nevnt her.
Arbeidstakere som har rett på lønn 1. og 17. mai selv om bedriften holder stengt denne dagen vil også få slik lønn regnet inn i feriepengegrunnlaget.