Tilbakekall av oppsigelse

Det beste i en slik situasjon vil selvsagt være om arbeidstaker og arbeidsgiver klarer å bli enige, det vil si at arbeidsgiver godtar at arbeidstaker trekker oppsigelsen tilbake. Hva hvis det ikke er mulig, hva kan arbeidstaker da kreve?

 

Normalt ingen angrefrist
En oppsigelse fra arbeidstaker er normalt bindende for arbeidstaker når den er kommet til arbeidsgivers kunnskap. Det gjelder ingen angrefrist, men i enkelte tilfeller kan arbeidstaker bli hjulpet av den såkalte «re integra-regelen». «Re integra» er latinsk og betyr «Så lenge tingen er uberørt». Regelen gir adgang til, på visse vilkår, å tilbakekalle et bindende løfte, noe en oppsigelse er i henhold til avtalerettslige regler. Regelen har også en forankring i avtaleloven § 39 og andre generelle ugyldighetsbestemmelser i avtaleloven.
 

Det stilles tre vilkår som alle må være oppfylt for at slik tilbakekallelse kan skje: 1) Det må foreligge særlig grunn for tilbakekallelsen. 2) Det må ikke ha gått for lang tid mellom oppsigelsen og tilbakekallelsen og 3) Arbeidsgiver må ikke ha innrettet seg etter oppsigelsen ved for eksempel å ha ansatt en ny i stillingen.

 

Hva er så særlig grunn?
Utgangspunktet er klart. En arbeidstaker som sier opp stillingen sin har ingen angrerett. Det kan imidlertid tenkes at det er konkrete forhold i situasjonen som gjør at oppsigelsen likevel kan trekkes tilbake. Et eksempel kan være at det har vært en konfliktsituasjon med arbeidsgiver der arbeidstaker har følt seg presset til å si opp, da gjerne i en sammenheng der arbeidsgiver for eksempel antyder at hvis du ikke sier opp selv, kommer vi til å gå til oppsigelse. Det som gjerne kjennetegner slike situasjoner er at arbeidstaker ikke får tid til å tenke seg grundig om, og avgjørelsen om selv å si opp tas der og da. Først etterpå skjønner arbeidstaker hva han/hun har gjort. På generelt grunnlag kan jeg si at man må vurdere om det foreligger noen særlige grunner (for eksempel press, tvang, affekt, uvitenhet) som tilsier at oppsigelsen skal kunne trekkes tilbake.

 

Tiden som har gått
Trekker arbeidstaker oppsigelsen tilbake umiddelbart eller samtidig med at arbeidsgiver får kjennskap til den, vil oppsigelsen normalt ikke få noen virkning. Tilbakekallelsen må komme etter kort tid, og dette vilkåret tolkes normalt strengt – så snart som mulig etter at arbeidstakeren har innsett konsekvensen av handlingen. Jo lenger tid som går, desto vanskeligere er det å eventuelt få gjennomslag etter “re integra”-regelen.

 

Er det grunn til å tro at arbeidstaker faktisk har opplevd seg presset, og at arbeidsgiver sånn sett kan bebreides, er det sannsynlig at retten vil akseptere en lengre «angrefrist» enn om arbeidsgiver ikke er noe å bebreide. Tilbakekall som kommer mer enn en uke etter at oppsigelsen er gitt, vil nok kun helt unntaksvis være gyldig. Som en regel kan en si at jo lenger tid det går fra oppsigelsen ble gitt, desto mindre er muligheten for å trekke den tilbake. Tidsperspektivet har også nær sammenheng med kravet om at arbeidsgiver ikke må ha innrettet seg.

 

I tillegg må man vurdere om arbeidsgiver har “innrettet seg” etter oppsigelsen. Arbeidsgiveren må ha foretatt seg noe konkret for at muligheten for tilbakekallelse skal være avskåret etter dette vilkåret. At arbeidsgiver mentalt har innrettet seg etter oppsigelsen er neppe nok. Er det allerede ansatt en ny etterfølger, vil imidlertid adgangen til tilbakekallelse være avskåret.

 

Ved vurderingen av om vilkårene anses oppfylt, går domstolene konkret til verks og vurderer hele situasjonen under bevisføringen.

 

Kommer en til at oppsigelsen kan trekkes tilbake, er det naturlig å se på arbeidsforholdet som om det aldri var levert noen oppsigelse, altså at arbeidsforholdet fortsetter som om oppsigelsen aldri var gitt.