Utvidet foreldrepermisjon eller redusert arbeidstid?

Foreldrepermisjon kan avvikles over en periode på 3 år med gradert uttak av foreldrepengene. Men mange tar foreldrepermisjonen sammenhengende og på fulltid, og da er permisjonen normalt brukt opp etter rundt ett år. Hvilke muligheter er det for ytterligere permisjon eller å jobbe redusert en periode når året er omme?
 
Hver av foreldrene har etter at foreldrepermisjonen på 1 år er avsluttet, rett til inntil 12 måneder permisjon for hver fødsel/omsorgsovertakelse. En arbeidstaker som er alene om omsorgen har rett til inntil 2 års permisjon.
 
Må tas rett etter ordinær foreldrepermisjon
Vilkåret er at permisjonen tas rett etter at den ordinære foreldrepermisjonen er avsluttet. Foreldrene kan ikke velge å komme tilbake til arbeidet etter endt periode med foreldrepenger for så å ta utvidet foreldrepermisjon på et senere tidspunkt.
 
Det er en rettighet småbarnsforeldre har, arbeidsgiver kan ikke si nei. Det er viktig å være klar over at det dreier seg om hel permisjon, og at vanlige bestemmelser om varsling og frister for varsling må følges, slik at det er mulig for arbeidsgiver å planlegge permisjonen på en tilfredsstillende måte.
Ekstra permisjon etter denne bestemmelsen kalles ofte utvidet foreldrepermisjon, og utløser ingen rett til lønn fra arbeidsgiver eller stønad fra folketrygden. Det er presisert i loven at arbeidstaker som har delvis permisjon ikke har rett til ulønnet foreldrepermisjon ut over barnets første leveår.
 
Rett til redusert arbeidstid, arbeidsmiljøloven § 10-2 (4)
Mange vil gjerne tilbake til jobb, men ikke fullt ut. Videre tenker nok mange at når de har rett til hel permisjon etter foran nevnte bestemmelse, har de i alle fall rett til det som er mindre, altså redusert arbeidstid.
 
Men her er det andre vilkår som gjelder, og retten er ikke så sterk som etter arbeidsmiljøloven § 12-5 (2). Retten til redusert arbeidstid blir vurdert etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (4).
 
Bestemmelsen om rett til redusert arbeidstid tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere. Det må vurderes konkret om en ansatt har rett til å få redusert arbeidstid, der behovene for arbeidstaker må veies mot de eventuelle ulempene det påfører virksomheten. Grovt sett kan man si at jo sterkere behovet for redusert arbeidstid er for arbeidstaker, jo sterkere begrunnelse kreves for at arbeidsgiver skal kunne nekte redusert arbeidstid.
 
Det går ikke frem av bestemmelsen hvordan arbeidstidsreduksjonen bør ordnes. Her er det opp til partene å finne en løsning. Det legges opp til at arbeidstaker og arbeidsgiver inngår en skriftlig avtale om stillingsprosent, hvor lenge arbeidstidsreduksjonen skal vare, og hvordan den skal praktiseres. For eksempel om arbeidstaker skal gå på jobb hver dag men kortere dager, eller ha fri en bestemt dag eller flere bestemte dager i uken.

Lovbestemmelsen sier ikke noe om tidsrammer, men legger opp til at det skal avtales mellom partene. Rett til redusert arbeidstid etter § 10-2 (4) ble tidligere innvilget for 2 år om gangen. Et slikt vilkår følger ikke lenger av lovteksten, fordi man mener partene selv er bedre i stand til å finne fram til en avtale her.

Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Det er uttrykkelig slått fast i bestemmelsen.
Loven regulerer bare adgangen til arbeidstidsreduksjon, og sier ikke noe om lønn. Lønnen vil normalt bli redusert tilsvarende arbeidstidsreduksjonen.
 
For statlig sektor er retten til omsorgspermisjon ytterligere regulert i fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen § 20 nr. 7. Her gis hver av foreldrene rett til utvidet permisjon i inntil 3 år for hver fødsel eller omsorgsovertakelse.

Artikkelen er også publisert i bladet Personal og Ledelse.