Virkningene av en sluttpakke

For arbeidstakere som enten må eller ønsker å avslutte arbeidsforholdet, kan en sluttpakkeavtale bety fordeler, sammenlignet med en ordinær oppsigelse. Her tar vi for oss noen av de mer ”negative” følgene du bør være oppmerksom på.

Med sluttpakke menes vanligvis at et arbeidsforhold blir avsluttet frivillig mot en økonomisk kompensasjon, for eksempel i form av etterlønn. Hver type sluttpakke kan ha ulik juss, skattlegging, pensjonsfølger og sikkerhetsnett.

Oppsigelsesvern

En sluttpakkeavtale går som regel ut på at arbeidstaker sier opp frivillig mot en økonomisk kompensasjon. Når en arbeidstaker sier opp selv kan han eller hun ikke lenger påberope seg arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. I praksis vil det si at arbeidstaker ikke kan bestride sakligheten ved oppsigelsen, kreve forhandlinger eller hevde sin rett til å stå i arbeidet under forhandlinger eller rettslige skritt. Arbeidstakeren vil heller ikke ha anledning til å kreve lovfestet fortrinnsrett til ledige stillinger i virksomheten som måtte oppstå i framtiden.

Pensjoner, AFP og forsikringer

Vanligvis vil en ved aksept av en sluttpakkeavtale bli utmeldt av arbeidsplassens øvrige forsikrings- og pensjonsordninger på fratredelsestidspunktet. Det kan blant annet ha betydning for arbeidstakerens opptjening av pensjonspoeng. Arbeidstaker vil ofte ha et ønske om å fortsette i slike ordninger på individuell basis. Som regel er det adgang til det.

En arbeidstaker som godtar sluttpakke før fylte 62 år, kan få avslag på søknad om AFP, da det kreves yrkesaktivitet umiddelbart frem mot pensjoneringstidspunktet.

Dagpenger under arbeidsledighet
Dagpenger under arbeidsledighet blir ikke utbetalt umiddelbart etter at arbeidstaker har gått av med sluttpakke, selv om han er reell arbeidssøker. NAV regner om sluttpakkebeløpet til månedsbetalinger framover i tid, og den arbeidsledige vil ikke få rett på dagpenger før den perioden er over.
Et annet spørsmål er om det skal pålegges karantenetid før utbetaling av dagpenger. Karantenebestemmelsene sier at en arbeidstaker som slutter frivillig i jobben sin vil bli pålagt en venteperiode på 18 uker eller mer for å få rett på dagpenger. Det vil være riktig at en slik karantene pålegges når alternativet til sluttpakken ikke nødvendigvis ville vært oppsigelse. På den annen side kan det argumenteres for at en sluttpakkeavtale innebærer ”frivillig tvang”, det vil si at hvis en ikke hadde tatt sluttpakken ville en uansett bli sagt opp. En arbeidstaker som er i sistnevnte situasjon, bør samle dokumentasjon og synliggjøre situasjonen overfor NAV, for å ikke bli pålagt forlenget ventetid.

Når man venter barn
For gravide vil kravet til yrkesaktivitet i minst 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden tar til få betydning når en aksepterer en sluttpakke. En periode med sluttpakke likestilles med yrkesaktivitet i denne forbindelse når den utbetales i form av etterlønn. I utgangspunktet vil en altså ikke bli regnet som yrkesaktiv i perioden etter en har mottatt sluttpakke utbetalt som et engangsbeløp. Det kan likevel gjøres unntak etter konkrete vurderinger.