Når journalisten pirker i miljøsyndene
Hva gjør du som bedriftsleder når journalisten ringer og vil vite hvordan virksomheten påvirker miljøet negativt? Visste du at hun har krav på svar så raskt som mulig og at hun kan klage på et eventuelt avslag?
Da denne artikkelen ble skrevet lå 10 saker til behandling i Klagenemnda for miljøinformasjon, saker der klager ikke hadde fått den informasjonen han mente å ha krav på. Flere private virksomheter fikk vedtak mot seg i 2014. Et oljeselskap ble pålagt å levere ut informasjon om hvilke forholdsregler som var tatt for å hindre forurensning. Et investeringsselskap innenfor akvakultur måtte gi innsyn i mengde og type medisiner som ble brukt i datterselskapenes oppdrettsanlegg, og informere om hvorvidt det ble brukt fargestoffer for at laksen skulle bli fin og rød.
Plikten til å svare gjelder ikke bare når journalisten ringer. Hvem som helst kan stille de nærgående miljøspørsmålene og med loven i hånd kreve svar. Miljøinformasjonsloven, som kom i 2004, gjør at det er en fordel å ha god oversikt over hvordan egne produkter, innsatsfaktorer og tjenester eller andre forhold ved selve driften påvirker det ytre miljøet. Loven pålegger faktisk virksomheter å ha det på plass, uavhengig av om noen ringer.
Ren samvittighet
Den potensielt klamme følelsen ved ikke å kunne svare godt nok for seg når noen pirker borti driften, er neppe den viktigste motivasjonen for å drive miljøriktig, for de fleste. En rekke lover og forskrifter stiller krav om at virksomheter skal hindre forurensning og andre negative følger for det ytre miljøet. Internkontrollforskriften pålegger virksomhetene jevnlig å kartlegge miljørisikoen, sette seg stadig nye miljømål og å dokumentere det arbeidet som blir gjort, som en del av arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, (HMS).
Virksomheter flest har et ønske om ikke å belaste miljøet unødig, og de har en etikk og et samfunnsengasjement som tilsier bærekraftig drift. De møter dessuten miljøkrav fra kunder og oppdragsgivere. Engasjementet viser igjen i statistikken til miljøsertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn og ISO 14001. Antall virksomheter som sertifiseres er stigende. I dag er nærmere 4 800 virksomheter sertifisert som Miljøfyrtårn. Miljøengasjement selger, overfor både kunder og ansatte. I tillegg finner flere bedrifter som gjennomgår driften sin med et kritisk blikk i forbindelse med sertifisering, at det kan være penger å spare på mer miljøriktige løsninger.
Arbeidsgivere som har papirene i orden og god oversikt over virksomhetens eventuelle forurensning, setter nok ekstra stor pris på å ha dette på plass idet telefonen fra journalisten eller aktivisten kommer. For svaret bør gis forholdsvis raskt.
Svar innen 15 dager
Alle næringer plikter å svare på spørsmålene. Det gjelder ikke bare offentlige virksomheter, men også private. Og de skal svare så raskt som mulig. For en offentlig virksomhet betyr det at svaret skal gis senest innen 15 dager, mens private normalt har 1 måned å områ seg på. Er det uforholdsmessig byrdefullt å svare, kan fristen forlenges til 2 måneder for begge typer virksomhet. Det er kanskje snakk om mye informasjon, eller informasjon som er vanskelig tilgjengelig. Den som henvender seg vil da ha krav på et foreløpig svar som forteller hvorfor det vil ta tid, og når det endelige svaret vil være klart.
Fakta og vurderinger
Hvorfor har så lovgiver pålagt også private virksomheter en plikt til å gi fra seg miljøinformasjon? Formålet med loven er å sikre allmennheten tilgang til opplysningene. Det er gjort for at innbyggerne skal kunne verne seg mot eventuell helseskade og miljøskade, og for at de skal ha mulighet til å engasjere seg i miljøspørsmål og kunne påvirke beslutningstakere.