Når en norsk virksomhet sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området, skal arbeidsgiver sikre at arbeidstaker omfattes av vertslandets bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår som er gitt for å gjennomføre utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF). Direktivet ble vedtatt for å sikre arbeidstakere visse minimumsrettigheter i forbindelse med tjenesteyting over landegrensene.

 

Det gjelder likevel ikke når arbeids- og ansettelsesvilkårene arbeidstaker har i Norge er gunstigere.

 

Arbeidstaker som skal arbeide i utlandet i mer enn 4 uker sammenhengende, skal ha en skriftlig avtale med tilleggsinformasjon før avreise. Mistekravene til avtalen følger av arbeidsmiljøloven § 14-7. Avtalen skal blant annet inneholde opplysninger om hvilket land arbeidet skal utføres i, og vilkår for utgiftsdekning.