Tema

Prøvetid

Relaterte emner

Ny prøvetid i samme virksomhet

Prøvetid ved endring i stilling
Som hovedregel er det ikke anledning til å avtale ny prøvetid hos samme arbeidsgiver. 

 
Hovedsynspunktet etter rettspraksis er at det bare kan avtales ny prøvetid når arbeidstaker blir overført til en stilling med så markante endringer i ansettelsesforholdet at arbeidsgiver har et legitimt behov for å avtale ny prøvetid.
 
Skjer overføringen uten vesentlige endringer i ansettelsesforholdet, har virksomheten allerede kunnet danne seg det nødvendige inntrykket av den ansatte, og prøvetid kan da ikke avtales for den nye stillingen. Tilsvarende synspunkt gjelder hvis andre arbeidsoppgaver skulle bli lagt til arbeidstakerens nåværende stilling.
 
Blir arbeidstaker overført til en stilling med markert andre arbeidsoppgaver enn tidligere, vil altså prøvetid kunne avtales, men Høyesterett har lagt til grunn (Rt. 1997 s. 560), at en arbeidstaker skal ha rett til å gå tilbake til den opprinnelige stillingen hvis det i løpet av prøvetiden viser seg at arbeidstaker ikke passer inn i den nye stillingen.

Prøvetid ved overgang fra midlertidig til fast stilling
Når en vikar blir fast ansatt i samme eller i en vesentlig likeartet stilling som den han eller hun har vikariert i, kan det ikke gis ny prøvetid i forbindelse med ansettelsen. Det gjelder også når man skal ansette en arbeidstaker som tidligere har arbeidet i virksomheten som vikar.

Derimot må det kunne avtales prøvetid for den gjenstående delen av lovens maksimale prøvetid på 6 måneder. Har for eksempel vikaren vikariert i 4 måneder, må det kunne avtales prøvetid for de resterende 2 månedene når vedkommende får fast ansettelse.

 
Høyesterett har lagt til grunn (i Rt. 2001 s. 1101), at når det er avtalt kortere prøvetid enn 6 måneder, kan partene fritt avtale å forlenge prøvetiden, men bare innenfor lovens maksimale prøvetidsperiode på 6 måneder. I slike tilfeller er partene ikke bundet av de begrensningene som ellers gjelder for å forlenge prøvetiden ut over 6 måneder, som blant annet fastsetter at forlengelse bare kan skje for et tidsrom tilsvarende arbeidstakers fravær.