Arbeidsgiver kan ikke knytte bindingstid til selve retten til utdanningspermisjon etter arbeidsmiljøloven, men bindingstid kan settes som vilkår for å gi økonomisk støtte.
Mange virksomheter har ordninger som gir arbeidstaker rett til lønn under en utdanningspermisjon, eller til å få studiekostnadene dekket helt eller delvis. Det er da vanlig å avtale bindingstid.

En avtale om bindingstid betyr at arbeidstaker er forpliktet til å jobbe for arbeidsgiver i en bestemt periode etter at utdanningen er gjennomført. Det blir gjort for at arbeidsgiver skal få et visst utbytte av den investeringen som blir gjort i arbeidstakers utdannelse. Avbrytes arbeidsforholdet før det avtalte tidsrommet er omme, vil det kunne få konsekvenser for arbeidstaker.

Avtalerett
Det finnes ingen lovregler som spesifikt regulerer adgangen til å avtale bindingstid. Gyldigheten av slike avtaler må derfor avgjøres etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. En avtale om bindingstid vil i utgangspunktet være bindende for begge parter. 

Hvor lang kan bindingstiden være?
Hvor lang bindingstid man kan avtale, er det i utgangspunktet opp til partene selv å avgjøre, da det også her er avtalefrihet. Lengden på bindingstiden vil normalt variere etter hvor lang utdanning det er snakk om, og hvor stor økonomisk støtte som blir gitt.
Bindingstiden kan ikke være urimelig lang. Lengden på bindingstiden må vurderes opp mot avtaleloven § 36, som angir en ytre grense for hva som kan avtales. Etter bestemmelsen kan en avtale helt eller delvis settes til side hvis det vil være urimelig å gjøre den gjeldende.

En avtale om bindingstid vil som regel ikke være formulert slik at arbeidsforholdet er uoppsigelig i bindingstiden. Derimot blir det gjerne sagt noe om hva som blir konsekvensen av at arbeidstaker fratrer stillingen før bindingstiden er over. Det kan for eksempel gjøres slik at arbeidstaker må betale tilbake en viss sum hvis vedkommende ønsker å avslutte arbeidsforholdet før bindingstiden er utløpt.