Tema

Arbeidsinnleie

Relaterte emner

Tre- og fireårsregelen ved innleie fra bemanningsforetak

Arbeidstaker som har vært innleid sammenhengende over lengre tid vil, på samme måte som midlertidig ansatte, oppnå stillingsvern tilsvarende en som er fast ansatt. 

3-årsregel
Arbeidstaker som har vært innleid som vikar har rett på fast ansettelse etter 3 års sammenhengende tjeneste i innleievirksomheten.   

4-årsregel
Har arbeidstaker vært innleid for å utføre arbeid av midlertidig karakter har vedkommende rett på fast ansettelse etter 4 års sammenhengende tjeneste i innleievirksomheten. 

Kombinasjonstilfeller
I kombinasjonstilfeller, det vil si i innleieforhold hvor man både har vært innleid som vikar og innleid for å utføre arbeid av midlertidig karakter, har arbeidstaker rett på fast ansettelse etter 3 års sammenhengende tjeneste.

Unntak ved innleie etter avtale
Det er verdt å merke seg at denne tre- eller fireårsregelen bare gjelder ved innleie etter arbeidsmiljøloven § 14-12, 1. ledd, det vil si ved innleie på de vilkår man kan ansette midlertidig etter § 14-9, 2. ledd bokstavene a-e. Tre- og fireårsregelen gjelder altså ikke der det er inngått avtale med tillitsvalgte om innleie etter arbeidsmiljøloven § 14-12, 2. ledd. Ved innleie etter avtale med tillitsvalgte vil en innleid arbeidstaker altså ikke ha krav på fast stilling etter henholdsvis 3 eller 4 års sammenhengende tjeneste i innleievirksomheten. 

 

Verdt å vite

  • Rettmessig fravær skal ikke trekkes fra når «sammenhengende tjeneste» blir beregnet. Med rettmessig fravær menes vanlig ferie, sykefravær, lovfestede permisjoner, med mer. Tjenestetiden ved innleie fra bemanningsforetak beregnes dermed på samme måte som ved midlertidig ansettelse. 
  • Tre- og fireårsregelen gjelder utgangspunktet ikke ved innleie fra produksjonsbedrift. Etter en helhetsvurdering kan resultatet likevel bli at en produksjonsbedrift anses å ha utleie som formål og at den innleide arbeidstakeren oppnår rettigheter etter 3 eller 4 års sammenhengende tjeneste. Det ble resultatet i en dom fra Høyesterett, Rt. 2013 side 1730.