Noen virksomheter er bundet av tariffavtale. Da setter de tariffavtalte bestemmelsene grenser for hva som kan avtales mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
 
Inneholder arbeidsavtalen bestemmelser som strir mot en tariffavtale begge er bundet av, er bestemmelsen i arbeidsavtalen ugyldig. Den tariffavtalte regelen vil da automatisk tre inn i stedet for den individuelt avtalte. Arbeidsavtalen blir ikke kjent ugyldig i sin helhet, men kun den delen som strir mot de tariffavtalte bestemmelsene.

Det kan følge av tariffavtalen at enkelte bestemmelser kan fravikes ved arbeidsavtale. I slike tilfeller trer ikke tariffavtalen automatisk inn i stedet for arbeidsavtalen i tilfelle motstrid.

Tariffavtalen gjelder i utgangspunktet de som er parter i avtalen. En uorganisert arbeidstaker som har inngått en avtale om dårligere vilkår enn det som følger av tariffavtalen, kan ikke påtale et slikt forhold, det kan bare fagforeningen som har inngått avtalen. Tariffavtalen vil likevel kunne ha stor betydning også for forholdet mellom arbeidsgiver og uorganiserte arbeidstakere, da partene ved inngåelse av en tariffavtale har en forutsetning om at vilkårene i avtalen skal anvendes også overfor uorganiserte arbeidstakere. Med andre ord vil bruk av andre vilkår enn de tariffavtalte overfor uorganiserte arbeidstakere som hovedregel være et brudd på tariffavtalen (ufravikelighetsprinsippet).
 
Ufravikelighetsprinsippet får anvendelse uansett om arbeidsavtalen har bedre eller dårligere vilkår enn de bestemmelsene tariffavtalen legger opp til.
 
Eventuelle avvik i vilkår kan bare påberopes av de ansattes fagorganisasjon, og ikke av den uorganiserte arbeidstakeren selv.

Når arbeidsavtalen inngås, bør det opplyses hvilke tariffavtaler virksomheten er bundet av.