Arbeidsgiver har bare adgang til ensidig å pålegge arbeidstaker endrede arbeidsoppgaver innenfor rammene av det aktuelle arbeidsforholdet, slik det er etablert gjennom arbeidsavtalen. Hva som ligger innenfor rammene av arbeidsavtalen vil bero på tolkning.

 

I rettspraksis (Nøkk-dommen i Rt. 2000 s. 1602) er det uttalt at «ved tolkning av arbeidsavtalen må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis rundt det aktuelle arbeidsforholdet og hva som blir ansett som rimelig i lys av samfunnsutviklingen». 

 

Nye arbeidsoppgaver av lignende karakter som de opprinnelige, må kunne pålegges innenfor styringsretten. Det vil si at arbeidstaker må finne seg i å utføre arbeidsoppgaver som ikke er nøyaktig like de han hittil har utført, så lenge det ikke innebærer endringer i det som i rettspraksis ofte omtales som stillingens grunnpreg.