Arbeidstaker er beskyttet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Det gjelder alle sider ved ansettelsesforholdet, også ansettelsesprosessen.  

 

Med forskjellsbehandling menes handlinger som stiller menn og kvinner ulikt på grunn av kjønn. Som forskjellsbehandling regnes videre en handling som faktisk virker slik at det ene kjønn på urimelig måte stilles dårligere enn det annet.

Forskjellsbehandling kan i noen tilfeller være lovlig. I arbeidsforhold vil forskjellsbehandling på grunn av kjønn bare være tillatt hvis kjønnet har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, og forskjellsbehandlingen oppfyller vilkårene i likestillings- og diskrimineringsloven § 9, 1. ledd. 

En søker som føler seg forskjellsbehandlet på grunn av sitt kjønn, kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den ansatte av det annet kjønn har. Søker kan ikke kreve fremlagt opplysninger om de skjønnsvurderinger som arbeidsgiver har foretatt ved utvelgelsen.