Suspensjon
Suspensjon er et midlertidig tiltak, og innebærer at arbeidstaker stenges ute fra arbeidsplassen. Det er bare atferd som kan begrunne avskjed, som gir grunnlag for å suspendere.
Utgangspunktet er at arbeidsgiver kan ha et beskyttelsesverdig behov for øyeblikkelig å kunne pålegge arbeidstaker å fratre arbeidsforholdet midlertidig. Behovet oppstår gjerne der arbeidstaker er mistenkt for økonomiske eller andre misligheter i tjenesten, og hvor suspensjon kan være nødvendig for å hindre at arbeidstaker får anledning til å fortsette det mislige forholdet eller forspille bevis. Formålet er som oftest å få klarlagt om vedkommende har gjort det han eller hun mistenkes for.
To vilkår må være oppfylt for at arbeidstaker skal kunne suspenderes:
- For det første må det være grunn til å anta at arbeidstaker har gjort seg skyldig i forhold som kan føre til avskjed. Eksempel på en lovlig grunn er mistanke om underslag eller tyveri. Her vil suspensjonen kunne begrunnes med bedriftens behov for å forhindre videre økonomiske tap og for å sikre bevis.
- For det andre må virksomhetens behov tilsi at det er nødvendig med suspensjon. Hensynet til etterforskning og fare for at bevis forspilles, inngår i vurderingen av hvorvidt suspensjon anses nødvendig. Arbeidsgiver må vurdere om arbeidstakers interesser er rimelig ivaretatt. Er det kurant for arbeidsgiver å finne en annen og mindre drastisk løsning enn suspensjon, vil ikke nødvendighetskriteriet være oppfylt. Arbeidsgiver må vurdere mulige alternativer til suspensjon. Er det mulig å omplassere arbeidstaker midlertidig til en annen stilling eller andre arbeidsoppgaver, tilsier det at nødvendighetskriteriet ikke er oppfylt.
Arbeidsgiver må vurdere fortløpende om vilkårene for suspensjon er oppfylt. Blir det i suspensjonstiden klart at det ikke er grunnlag for avskjed, eller at virksomhetens behov ikke lenger gjør det påkrevd å holde arbeidstakeren borte fra stillingen, skal suspensjonen oppheves. Det betyr at arbeidstaker har rett til å gå tilbake til stillingen sin.