At arbeidstaker begår straffbare handlinger kan være oppsigelsesgrunn.
 

Begår arbeidstaker straffbare handlinger på arbeidsstedet eller i tilknytning til arbeidet, kan arbeidstaker sies opp eller avskjediges. Det gjelder også om det er en medarbeider den straffbare handlingen rettes mot og den foregår i forbindelse med arbeidet. Fysiske overgrep mot kolleger likestilles med andre straffbare handlinger.

Begår arbeidstaker straffbare handlinger som ikke har tilknytning til utførelsen av arbeidet og utenfor arbeidstiden, er det i seg selv ikke oppsigelses- eller avskjedsgrunn. I enkelte tilfeller vil likevel slik straffbar handling være en så stor belastning for arbeidsforholdet at arbeidsgiver kan ha saklig grunn for å si opp arbeidstaker. Spørsmålet er særlig aktuelt for stillinger som innebærer høye krav til tillit og god vandel.

Soning av fengselsstraff kan være oppsigelsesgrunn. Soningsopphold i fengsel gir ikke arbeidstaker rett på permisjon fra stillingen sin. I utgangspunktet vil derfor soning av fengselsstraff være et urettmessig fravær, hvis man ikke er innvilget permisjon, ferie, avspasering eller lignende.

 

Hvor «grensen går» for om soningsoppholdet gir grunnlag for oppsigelse beror på en konkret vurdering. Det bør legges vekt på fraværets lengde og hvordan virksomheten rammes av soningen. I tillegg er det et moment hvorvidt arbeidstaker har forsøkt å avdempe ulempen fraværet vil ha, ved å gi beskjed til arbeidsgiver i god tid.

Har arbeidstaker ved ansettelsen lagt skjul på at han ved en senere anledning skal sone fengselsstraff, vil det være et forhold som kan føre til oppsigelse eller avskjed.

Det bør ved varetektsfengsling utvises forsiktighet med å si opp arbeidstaker, så lenge det ikke er avgjort om arbeidstaker skal sone eller ikke.