Gjennomsnittsberegning etter skriftlig avtale
For den daglige arbeidstiden er det satt en ramme på 10 timer per dag.
Adgangen til å gjennomsnittsberegne gjelder alle de formene for arbeidstid som er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-4. Både for kortere arbeidstid enn den vanlige, og for lengre arbeidstid kan det gjennomsnittsberegnes.
Regelen er ikke til hinder for at flere fridager samles opp og tas på en bestemt tid av året. Det settes heller ingen grenser for hvor mange uker i strekk det kan arbeides 48 timer innenfor perioden på ett år. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker, men likevel slik at maks grense for alminnelig arbeidstid ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke.
Når arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, skal det omtales i arbeidsavtalen. Avtalen skal fastsette, eller gi grunnlag for at arbeidstakerne skal kunne beregne når på året de enkelte ukene med lengre og kortere arbeidstid faller, såfremt det ikke avgjøres av den enkelte arbeidstaker gjennom fleksibel arbeidstid eller lignende.
Forutsetningen er altså at partene avtaler en forholdsvis fast arbeidstidsordning, slik at arbeidstakerne på forhånd vet hvilken arbeidstid de skal innrette seg etter. Det vanlige er at det utarbeides arbeidsplaner som viser når arbeidstiden er forlenget og når den er forkortet eller tatt ut i fritid.
Det er ikke til hinder for at det inngås avtaler om å opparbeide enkeltfridager eller å avtale fleksibel arbeidstid.