Arbeidsmiljøloven § 10-2 (3) gir alle arbeidstakere rett til fleksibel arbeidstid. Det er ikke alle virksomheter hvor det lar seg gjennomføre. I tjenesteytende virksomheter er det for eksempel nødvendig at arbeidstakerne er til stede av hensyn til brukerne. Derfor er det et forbehold i loven som sier at arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
 

Hvorvidt det er snakk om en vesentlig ulempe må vurderes konkret. Blir ikke arbeidsgiver og arbeidstakerne enige, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda for avgjørelse.

Begrepet fleksibel arbeidstid er ment å fange opp andre former for fleksibilitet enn det som vanligvis omfattes direkte av begrepet fleksitid. Hensikten er at partene lokalt skal ha mulighet til å etablere den løsningen som passer best for egen virksomhet.